Den naturlige modernismen

Bygningene av naturbetong i regjeringskvartalet blir ofte kalt brutalisme. Det er misvisende. Arkitekt Erling Viksjø brakte naturen, kunsten og tradisjonen inn i arkitekturen og skapte en unik poetisk modernisme. Naturbetongen er et eksklusivt og teknologisk nyskapende bidrag til norsk byggekunst. Y-blokka er fra slutten av Viksjøs produksjon og representerer et høydepunkt i kunstnerisk og teknisk utførelse. Nye undersøkelser viser at betongen har superegenskaper! Datidens ingeniører mente den kunne stå i to tusen år.

«Betongørken, sovjetarkitektur …» skjellsordene enkelte bruker om regjeringskvartalet, avslører en skjematisk forståelse av Viksjøs arkitektur. Bygningene er dømt på avstand, uten kunnskap om håndverk og detaljer. Erling Viksjø (1910–71) var fra slutten av 1940-årene engasjert i å utvikle en forbedret utgave av betong. Han var påvirket av internasjonale strømninger, som den toneangivende funksjonalisten Le Corbusier. Men Viksjø ville videre.

Flere av Le Corbusiers bygninger betegnes som brutalisme, avledet av fransk brut (rå, ubehandlet). Stilen kjennetegnes av at betongkonstruksjonen står uten forskjønnende overflatebehandling eller kledning. Arkitekturen er preget av enkle former der bygningsstrukturen gjenspeiles i fasaden. Etter noen års studier og eksperimentering skrev Viksjø artikkelen «Fasadebetong?» i Byggekunst 1951. Han konstaterer at jernbetong er «et vidunderlig materiale, med konstruktive egenskaper som ingen tidligere materialer har kunnet konkurrere med», men det har en stor svakhet: «Det er det lite tilfredsstillende utseende som vanlig ubehandlet betong har, og som har ført til at vi (…) alltid har dekket betongen med et ‘fasademateriale’.» Han innså brutalismens problem, og fant en løsning.