Ikke for sluking

NRKs Heimebane er den mest helstøpte dramaserien som er blitt laget i Norge på lang, lang tid. Historien om Helena Mikkelsen (Ane Dahl Torp) som blir hyret inn for å ta over trenerjobben i den nyopprykkede eliteserieklubben Varg bringer lite nytt til torgs hva gjelder tematikk, formspråk og kunstneriske ambisjoner, men samtidig byr den på et tv-håndverk vi knapt har sett maken til her til lands siden nasjonen tok steget inn i «kvalitetsseriens» tidsalder.

Da den norske tv-bransjen på begynnelsen av tiåret tok en kollektiv beslutning om å satse på tv-drama, ble det snakket mye om The Sopranos, The Wire, Mad Men og Breaking Bad – amerikanske serier som endret hvordan publikum i Vesten så på og forholdt seg til tv-serier og film. I denne sammenhengen er det derfor viktig å presisere at denne revolusjonen sprang ut av en bransje som mestret den tradisjonelle episodiske tv-dramatikken til fingerspissene, og som siden 1970-tallet hadde definert rammebetingelsene for tv-fiksjon på global skala.

Her på berget har vi aldri vært i nærheten av å produsere denne typen tv-underholdning på industriell skala – eller engang kontinuerlig – og visjonene om å lage nyskapende og kunstnerisk ambisiøse serier med cinematisk formspråk og fortellinger som strakte seg over hele sesonger, innebar dermed to syvmilssteg i ett.