… nå koser vi oss!!!

Tre uformelige, skulpturelle skikkelser setter tonen for den nye utstillingen med Lizzie Fitch og Ryan Trecartin på Astrup Fearnley.

Skulpturene er mer lemmer enn legemer. De har den glatte og ansiktsløse fremtoningen til dummies fra dataanimasjonsprogrammer. De vrir seg og vrinsker seg i ulike sceniske miljøer. Titlene følger den samme formen og ender alle med mantraet … and we’re still having fun! En oransje figur har enorme hofter og en fallos av et hode hen kaster bakover mens hen lener seg på en høystakk (kept in kennel …). En annen kjemper mot en stolgruppe (locked in a storage unit …). Den siste har snublet over et telt, og later til å forsvare seg mot noe (left at a camp site …)

«Fyre Festival», er det første som faller meg inn. Den beryktede, eksklusive musikkfestivalen på Bahamas i fjor som krevde billettpriser i 10 000-kronersklassen og reklamerte med yachter, supermodeller, luksusinnkvartering og mat fra kjendiskokker – mens alt som ventet var kaos, flyktningtelt og amper stemning. Det føltes som en av de anekdotene som innbefatter en hel samtidsdiagnose. Trecartin kommer på ingen måte fra noe luksusmiljø, men det føles som han alltid har forsøkt å sette fingeren på den samme trashen. Den mørke, lurvete trashen i hjertet på det hvite Amerika.