Annonse

Annonse

00:00 - 06. oktober 2017

Sjenert Mussolini

Pål Waaktaar Savoy forklarer seg selv. Og livets mange paradokser.

Store i Brasil (der også): Magne Furuholmen (fra venstre), Morten Harket og Pål Waaktaar i Brasil i 1991, da de fylte det gigantiske fotballstadionet Maracanã i Rio de Janeiro til randen. Under sitt første besøk i landet, i 1989, solgte a-ha 282.000 billetter på én uke, til fem konserter. Foto: Lust Loomis / Falck Forlag

I ettertid er det muligens vanskelig å begripe all viraken a-ha virvlet opp i et 80-talls-Norge sulteforet på popsuksess og anerkjennelse, men Morten, Mags og Påls eventyrlige erobring av hele kongeriket (og mer til) var virkelig noe alle nordmenn med puls tok del i.

Skinnremmer, tegnefilmvideoer, kjendiseri og tidsriktige popproduksjoner av internasjonalt kaliber vakte både anerkjennelse og misunnelse. A-ha fungerte som perfekte stjerner/bytter i en stadig mer tabloid mediehverdag. Fra hver minste lille fartsbot og hyttekjøp til de stadig mer åpenlyse, indre konfliktene i bandet.

For en sindig og sensitiv kis fra Manglerud, utstyrt med en raus dose sosial angst, må det ha utfoldet seg som det reneste inferno. Det var jo ikke i tenåringsbladene Topp og Popcorn at Pål Waaktaar Savoy ville hylles for sine briljante evner som popkomponist.

Annonse