Annonse
00:00 - 20. januar 2017

Stay trygda

I Ken Loach’ gullpalmevinner fører behovet for trygd til et kafkask møte med sosialkuratorer som er høye på New Public Management.

Nøkternt: Bildene og klippingen er ujålete og skvære på grensen til det armodslige. Foto: Norsk filmdistribusjon
Annonse

«Kan du gå mer enn 50 meter uten hjelp fra andre?» Ken Loach’ nye indignerte drama Jeg, Daniel Blake begynner i svart mens tittelpersonen blir intervjuet av en såkalt healthcare professional. Snekkeren er sykmeldt etter et infarkt og har fått beskjed fra legen om at han ennå ikke kan jobbe. For å få trygd må han like fullt godkjennes.

Standardformuleringene og det rigide systemet oppleves mildt sagt fremmedgjørende. Det sentrale problemet – Daniels nedsatte hjertefunksjon – er av begrenset interesse. Intervjueren insisterer på å gjennomføre formularet.

«Har du problemer med å formidle enkle beskjeder til fremmede,» fortsetter hun med impulsiviteten og livaktigheten til en ferdiginnspilt kunngjøring. Stemmen til Daniel våkner til: «Ja, ja! Det er det faens hjertet mitt som er problemet. Jeg har prøvd å fortelle deg dette, men du vil jo ikke lytte!»

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse