Annonse
Kultur
Den gylne L – årets beste liner notes
Mystik Face har skrevet årets beste omslagstekst for Beglomegs Eurokrjem.
Publisert
Sist oppdatert
Grammy gjør det, Spellemann gjør det ikke. Dermed må Morgenbladet steppe inn, og vi presenterer her historiens første kåring av Den gylne L – årets beste norske liner notes.
Nominasjonsprosessen skjedde ved at Morgenbladets anmelderkorps samt et knippe platebutikker og etiketter ble bedt om å sende inn sine favoritt-liner notes fra fjoråret. Vi fikk inn et akseptabelt antall forslag, og resultatet var en liste på seks nominerte:
Bob LeBad. For Motorpsychos En konsert for folk flest (albumet inneholder også en tekst av Johan Harstad, men den var allerede utgitt som bok, så den ble ikke vurdert).
Daniel Kvammen. For sin egen Fremad i alle retninga.
En svensk fan (virker det som). For Honningbarnas Opp de nye blanke.
Mystik Face. For Beglomegs Eurokrjem.
Olaf Eggestad. For Håkon Austbøs Chopin Now.
Stephen Ackles. For sin egen The Confidence Game.
Vi har operert med en svært bred forståelse av «liner notes». Enhver tekst trykket på en plate, som ikke er sangtekster eller teknisk info, er liner notes. Her er juryens begrunnelser:
På denne doble liveplaten utnyttes potensialet til fulle: Side opp og side ned med tekst, og flere skribenter. Johan Harstads allerede bokutgitte Manifest for folk flest er en del av omslagstekstene, men her er det primært Bob LeBads innledende tekst som er nominert. Albumet dokumenterer en konsert Motorpsycho holdt under Olavsfestdagene sommeren 2014. Olavsfestdagene er en festival for folket, og 2014 var det første året Frp – «partiet for folk flest» satt i regjering. Foruten å gi lytter-leseren innblikk i den musikalske skaperprosessen, inviterer LeBad i sin omslagstekst til å grave i spørsmålet om det norske. Hvem, hva og hvor er vi? Finnes egentlig folk flest, og liker de bare Grandiosa og fjellturer? Kjører de boble eller drikker de champagne i boblebad? Bob LeBad har ikke svaret, men teksten har sting og stiller gode spørsmål.
På innerposen til sin første LP varierer Daniel Kvammen en velbrukt togmetafor, slik at man ser for seg at den handler om nettopp Kvammen på perrongen på hjemstedet Geilo. Det passer godt til hans blanding av jordnær visesanger og gatesmart popartist. I takkelisten fremstilles samarbeidet med produsenten som en mulig Klaus Kinski/Werner Herzog-situasjon, men den sammenligningen er overhodet ikke til å tro på. Til det virker takksigelsene altfor varme og hjemmekoselige. Men en flott referanse er det, og kanskje aner man at den angstfulle treskjæreren/skihopperen Walter Steiner, fra Herzogs tidløse dokumentar The Great Ecstasy of Woodcarver Steiner, kunne blitt litt mer trygg om han leste Kvammens hyggelige tekst om å hive seg på i fart.
Honningbarna er et intenst band, og energien i musikken er definitivt til stede på omslaget til Opp de nye blanke. Teksten har ingen navngitt avsender, men er skrevet på svensk, og begynner med: «Ok så jag fick feeling när Honningbarna spelade. Fett ösigt och bra med crustnackar som hyttade på.» Og der er vi, et sted hos naboen, rett etter konsert. Forfatteren har utvilsomt inntatt mer enn et par flasker folköl, og leseren tas med videre på en heseblesende ferd gjennom natten, der både politiet og Trinity fra The Matrix er en del av bildet, sammen med ymse bipersoner med ølmager. Teksten er mer kronglete enn den gjennomsnittlige punklåt, men artig å lese mens man lytter. Den gir spring i bena, som gode liner notes skal.
Denne teksten handler om håp. Forfatteren – den mystiske Mystik Face – åpner med å slå fast at «Eurohope», forkortet til €, har betydd svært mye i vedkommendes liv. € ser ut til å være både en drøm, en visjon, samt den musikalske sjangeren Beglomeg opererer i. Videre deles en drøm om at € som musikalsk visjon vil forene Europa, og definere kontinentets identitet og sjel, på en måte penger eller politikk aldri kan. Slike ubeskjedne ambisjoner er sjelden kost i norsk musikkliv, og dermed umåtelig forfriskende. Omslagsteksten har en sterk personlig identitet, vitner om en grenseløs tro på musikkens emosjonelle og sosiologiske kraft, og den er preget av en dyp kjærlighet til å uttrykke seg gjennom språket – og den lar seg ikke tynge ned av normer, regler og grammatikk. Sammenlignet med det brede lag av liner notes er dette en formmessig leken tekst, som bobler over av vidd, galskap og originale innfall. Den speiler bandets særegne musikk og scenefremtreden på ypperlig vis.
Astronomi og matematikk? Uregelmessigheter i Uranus' bane? Kanskje ikke det første man tenker på når Frédéric Chopins pianotoner triller ut av høyttalerne. Men det er nettopp i naturvitenskapen Olaf Eggestad starter sine liner notes, i Håkon Austbøs Chopin Now. Ti sider senere, nær slutten, bruker forfatteren den polske pianistens musikk til å antyde muligheten av et nytt vitenskapsoptimistisk paradigme. Ja, Chopins gjennomstrålende kraft er så sterk at selve mayasløret rives i stykker, skriver Eggestad. I indiske religionstradisjoner viser dette sløret som regel til en slags illusjon eller hinne, som forhindrer mennesket i å erkjenne verden og evigheten slik den egentlig er, og dermed nå full opplysning. Det krever noen gjennomlyttinger å oppleve en såpass sterk kraft i Austbøs Chopin-tolkninger, og det krever en viss konsentrasjon å følge Eggestad gjennom alle de dype septimene på veien mot den makeløse konklusjonen. Likevel er himmelhvelvingen i denne omslagsteksten såpass vid at nominasjonen var selvskreven.
Her gis ordet til personen som anbefalte en nominasjon til Breviks store sønn Stephen Ackles: «En tilstandsrapport som starter med 'Dear friend ….' Altfor sjelden får lytteren slike hilsener fra de involverte kunstnerne. Johnny Cash gjorde det til en standard på sin American Recordings-serie, få andre tør, kanskje fordi de vet at de ikke er Johnny Cash. Stephen Ackles er vår Tom Jones, så han tør, og det er et verdifullt tillegg til plata. Ackles' skriftlige stil fortsetter i takkelisten, som for en gangs skyld er gjort til en leseverdig sak. 'Lasse Hafreager, your talent is beyond anything we can imagine.'»
Etter en avstemning, gjennomført på Morgenbladets kontor 23. og 24. februar, er resultatet klart. Vinneren er: Mystik Face for teksten til Beglomegs Eurokrjem!
I neste uke kan du forhåpentligvis lese intervju med vinneren, eventuelt en stedfortreder. Premien er et diplom, og et gavekort på platebutikken Big Dipper. Vi gratulerer!
redaksjonssjef i fotballtidsskriftet Josimar. Tidligere journalist i Morgenbladet. Religionshistoriker og forfatter.