Annonse
00:00 - 09. oktober 2015

Det tredje kunstriket

Om nazistisk surrealisme og andre selvmotsigelser.

Dobbelt mysterium: Hvordan kan det ha seg at Edmund Steppes’ maleri Paladine des Pan ble regnet som fremragende kunst av de modernismefiendtlige nazistene? ⇥Foto: Deutsches Historisches Museum / Sebastian Ahlers
Annonse

Midt inne i den sobre lille utstillingen Kunst i kamp, som denne høsten og vinteren vises på Kode i Bergen, finnes det et merkelig maleri kalt Paladine des Pan, signert den tyske kunstneren Edmund Steppes.

Det dreier seg om en uvirkelig, drømmeaktig og nesten litt suggererende landskapsscene. Vi ser to dyr på en slette, et ekorn og en enhjørning som ligner til forveksling på et esel. Landskapet de to er malt inn i, er minst like snodig som dyrene selv. På hver side i billedrommet står et dødt tre, det ene er pakket inn i noe grønt som kanskje er barnåler, men like gjerne kunne ha vært en mosekledd klippe. Himmelen er uten dybde, en oval hvit sky er klistret opp i bildets høyre hjørne. Maleriet er datert 1942, og hadde det vært opp til meg, ville jeg ha kalt det surrealistisk.

Problemet er bare at Paladine des Pan ble berømmet av nazistene. Og er det noe vi vet i dag, så er det at nazistene avskydde surrealismen, akkurat slik de foraktet alle de moderne -ismene som oppsto på begynnelsen av 1900-tallet. I regi av nazistene ble mer enn 16 000 kunstverk fjernet fra museer og private samlinger i Tyskland, mer enn 4000 abstrakte, surrealistiske og kubistiske malerier ble brent. Skulle man ta dem på ordet, ville med andre ord aldri et surrealistisk maleri blitt valgt ut som eksempel på forbilledlig kunst.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse