---
Rivingen av Y-blokka
I 2014 ble det vedtatt at Y-blokka skulle rives i forbindelse med utbyggingen av det nye regjeringskvartalet, blant annet fordi blokka «er et stengsel for et mer åpent byrom», ifølge daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Skulle egentlig blitt revet i oktober 2019, men motstanden har vært stor og rivingsvedtaket ble klagd inn til Fylkesmannen da en rekke kunstnere og organisasjoner signerte et internasjonalt opprop for å bevare blokka.
Fylkesmannen godkjente vedtaket om riving, men ba regjeringen vurdere saken på nytt. Regjeringen svarte at de ville fortsette som planlagt, og i desember 2019 ga Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune igangsettelsestillatelse til riving av Y-blokka.
Fredag 19.juni behandler stortinget revidert nasjonalbudsjett. SV har fremmet følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen fremlegge oppdatert kostnadsramme for nytt regjeringskvartal RKV, før videreutvikling og realisering av prosjektets deler, herunder at rivning av Y-blokka settes på vent til Stortinget har gjort vedtak på ramme».
---
Svaret vil komme for en dag: Hvordan har et knippe mennesker kunnet manipulere en så stor del av verden til å tro at Y-blokka må rives? En absurditet som etter 22. juli 2011 har herjet mediene og gjentas av stadig nye politikere. Ministre reduseres til marionetter som mimer sin forgjenger.
Mange vil bevare Y-blokka i det de innser hva bygget gjør for det kollektive minnet. Regjeringsanlegget fra Gerhardsen-epoken er et viktig symbol for sosialdemokratiet og den norske velferdsstaten. Y-blokka overlevde terrorangrepet og utgjør et autentisk minnemiljø for 22. juli – og dette symbolet tør noen å rasere?
Y-saken viser fram en regjering som ikke lytter til fagfolk. Den påberoper seg å lytte til arkitektene, ved å sitere selektivt og misvisende utdrag av et brev fra Oslo arkitektforening fra 2015. Regjeringen sier seg enig med arkitektur- og kunsthistorikerne i at joda, Y-blokka er flott og spesiell, og rive gjør vi ikke fordi vi vil, men fordi vi må! Politikere har samlet på de få uttalelsene fra kunst- og arkitekturmiljøet som sier «Riv skiten», og fronter selv dette budskapet. Førstemann ut var statsråd Aasrud. Hun satte en standard i 2011, om at blottstillelse av mangel på kunnskap og respekt for arkitektur og kunst i verdensklasse, var ok. SIKKERHET!, har de ropt. Men det skulle jo skje midt i hovedstadens sentrum, vi kan ikke bygge en festning, sa sikkert rådgiverne. Si heller ÅPENT, TRYGT OG GRØNT!
Regjeringen ser ingen grunn til å la seg påvirke av lokaldemokratiet og hva Oslo bystyre mener om planene. At bystyret i april enstemmig ba om nedskalert løsning, samt flertallet ønsket Y bevart, er kun en forstyrrende parentes på jakkeslaget, som enkelt kan kostes bort.
MoMA skrev brev til statsminister Solberg og anmodet om besinnelse. Våre styresmakter bryr seg ikke det grann. Artikler i ledende franske og spanske aviser – hva så?
Blomster og kunst utenfor byggeplassen makuleres av myndighetene, selv på 17. mai hvor vi feirer at vi i 1814 fikk vår grunnlov, som har maktfordeling mellom Stortinget, regjeringen og domstolene som sentralt prinsipp. Loven er inspirert av den franske filosofen Montesquieu som i 1748 beskrev viktigheten av at de tre statsmakter er separate institusjoner som ikke griper inn i hverandres arbeid. Dersom Stortinget 3. juni hadde landet på å be regjeringen avvente rivning av Y-blokka til rettssaken var gjennomført, hadde det vært helt i henhold til Grunnloven. Dersom de 19. juni krever rivestans for å få presentert og behandlet revidert kostnadsestimat for nytt regjeringskvartal, er det også med hjemmel i Grunnloven. Stortingsmelding i fjor viste at gulvarealet er halvert siden 2013, men unnlater å fortelle at prisen i samme periode er tre- eller firedoblet. Dette er å gi Stortinget mangelfull informasjon. Hvordan skulle de i 2019 kunne fatte et kvalifisert vedtak på et så skrantent grunnlag?
Det regjeringen gjør ved å dundre på, er alvorlig, det er en demokratisk kortslutning som truer våre samfunnsverdier. Med rivning av Y-blokka tar Norge et steg i retning av et kaldere og mindre demokratisk samfunn. Politikere trenger kunnskap for å ta riktige beslutninger, slik også befolkningen trenger kunnskap for å velge rett. I Y-saken har sikkerhet lenge vært argument for å rive, men verken politikere eller folk flest vet hvorfor Y må rives eller hvordan Y kunne inngå i et trygt regjeringskvartal. I 2013/-14 opplyste regjeringen at Y ikke var strukturelt skadet etter terrorangrepet. Likevel tillater statsråd Astrup nå på vegne av Solberg, i sitt svarbrev til MoMA, å si at Y-blokka var hardt skadet. Dette er blank løgn og tenderer i retning USAs presidents smakløse retorikk! Y kan stå og benyttes til annet enn departementsformål.
Stoltenbergs ord om mer åpenhet og demokrati ligger langt unna prosessen vi har vært vitne til i Y-saken. Nå lyder «åpent, trygt og grønt» som et falskt refreng. Mer enn et åpent, trygt og grønt regjeringskvartal vil vi ha et velfungerende demokrati, styresmakter som respekterer kunnskap, som lytter til folk og fagpersoner og gjennomfører prosesser slik de skal gjennomføres.
Dette er blank løgn og tenderer i retning USAs presidents smakløse retorikk!
I sitt brev til kommunalkomiteen, vedr. SVs forslag om rivestans, refererte Astrup til tingrettsmøtet om midlertidig forføyning, og i likhet med dommeren mener han det er «overveiende sannsynlig» at reguleringsplanen er gyldig. Men heri ligger jo en mulighet for at reguleringsplanen, og dermed også rivetillatelsen, er ugyldig. Tvilen burde her komme Y til gode ved å ta seg tid til å sjekke dette ut, gjennom rettssaken. Men da tvilen var liten ble den selve begrunnelsen for å fortsette rivning.
Regjeringen burde også lyttet såpass til et opprop signert av over 59 000 at de presenterer regningen for nytt regjeringskvartal for de folkevalgte, slik at de vet hva de går inn for. Den manglende respekt regjeringen her utviser for maktfordelingsprinsippet vårt demokrati er tuftet på, er skremmende.
Og politikeres hyppige bruk av PR-byråer, er det greit demokratisk sett? Sett i historiens lys, hvem vil ta det belastede ansvaret det er å være skyldig i at Y-blokka rives? Hvem vil bli husket for dette? Og vil de komme unna med det? Ettertiden vil forbinde det med fullførelse av terroristens verk.
Ennå er det mulig å snu dette. Vi appellerer til politikere som i tolvte time tar ansvaret sitt alvorlig, og legger ned sine skjold og sverd.
Kjære folkevalgte! Se på dere selv et sekund! Y er ment for generasjoner og historien er prisgitt ditt valg i denne saken. Våg å vise styrke, stoisk og historisk sans og integritet! Bruk din stemme 19. juni til å gjøre den forskjell som for ettertiden vil bli stående som det eneste rette. Krev rivestans! Krev å få vite hva nytt regjeringskvartal skal koste, og stem også for at det skal utarbeides et innsparingsalternativ med større grad av gjenbruk, bevaring og reduserte klimautslipp i takt med fortid, nåtid og fremtid!
Simen Bang-Hansen
Hanne Sophie Claussen
Tone Dalen
Mari Viksjø Grøstad
Kjersti Hembre
Ellen de Vibe
Espen Viksjø