00:00 - 19. juni 2020

Ingen faglig enighet om rasistisk politivold

Den viktigste forklaringen på at svarte oftere utsettes for dødelig vold fra politiet er at de er sterkt overrepresentert i voldskriminalitet og særlig drap.

Det er langt fra faglig enighet om rasisme er underliggende årsak til at svarte oftere utsettes for dødelig vold fra amerikansk politi, skriver Jan Arild Snoen. Her: Politiet blokkerer protestanter fra Cadman Plaza Park i New York, 5. juni. Foto: Ryan Christopher Jones / The New York Times / NTB Scanpix

Hva sier forskningen om rasistisk politivold?

Hva kan vi vite om forekomsten av systematisk rasisme i politiet i USA?

 «Rasisme er ikke den viktigste grunnen til at mange svarte blir drept av politiet», skrev Jan Arild Snoen i Aftenposten forrige uke. Studiene han refererte til vakte debatt blant samfunnsforskere og økonomer. 

Morgenbladet inviterer her til debatt om metodebruk og funn i forskningen på politivold. Finnes det belegg for å slå fast at rasisme er årsaken til at svarte drepes oftere av politiet i USA?

Les flere innlegg her.  

Debatten om hvorvidt det ligger rasisme bak når svarte drepes av politiet har et ubestridt utgangspunkt: Svarte utgjør 12 prosent av alle amerikanere, mens andelen blant dem som blir drept av politiet er 23 til 24 prosent. For å finne forklaringer på dette har jeg i Aftenposten 10. juni omtalt en statistisk analyse og noen forskningsartikler med et snevert fokus: De handler om det amerikanske politiets bruk av våpen, og særlig dødelig bruk.

Som journalist har jeg ikke kompetanse til å gå nøye inn i de mange utfordringene rundt metode og datainnsamling. Isteden ser jeg etter om forskningen kommer fra respekterte forskere, og om den er publisert i anerkjente tidsskrifter etter fagfellevurdering. Dette er en langvarig prosess og gir også rom for en løpende faglig debatt basert på tidligere versjoner i form av arbeidsnotat. Denne prosessen tok for eksempel nesten tre år når det gjelder Fryes artikkel som jeg kommer tilbake til. Når temaet er så omstridt og sensitivt som dette, og datagrunnlaget ofte er mangelfullt, vil det som regel komme faglige innvendinger underveis. Det betyr ikke at kritikerne automatisk har rett, men det gir grunn til forsiktighet med for bastante konklusjoner. Nyere funn i arbeidsnotat kan være interessante, men de har ikke vært gjennom den samme prosessen.

Den enkle statistiske analysen kommer fra Center for Policing Equity (Goff mfl.), og en grunn til at jeg bruker denne er at dette er en organisasjon som jobber for politireform i USA. De målte bruken av ulike former for vold opp mot kriminalitetsraten, målt som arrestasjoner. Målt mot alle typer kriminalitet utsettes svarte for noe mer vold enn hvite, særlig bruk av pepperspray, men med unntak for dødelig vold. Målt mot voldskriminalitet utjevnes voldsbruken, og når det gjelder dødelig våpenbruk er risikoen for hvite betydelig høyere enn for svarte. I juni 2018 så Cesario og kolleger på dødelige skyteepisoder i 2015 og 2016 i USA. Da de kontrollerte for 16 ulike former for kriminalitet, altså at svarte er overrepresentert blant gjerningsmenn, forsvant deres overrepresentasjon blant dem som utsettes for vold av politiet, også blant ubevæpnede.

En mulig feilkilde er at man her tar utgangspunkt i arrestasjoner. Dessverre har vi ikke nasjonal statistikk over domfellelser som er nyere enn 2006 og 2002. Men det amerikanske Justisdepartementets tall fra den gang viser at det er godt samsvar mellom fordelingen etter rase for domfellelser og arrestasjoner for voldskriminalitet og drap. For mindre forseelser er det imidlertid mye som tyder på at svartes overrepresentasjon drives opp av at de oftere stoppes av politiet.

I 2016 publiserte den eminente svarte økonomen Roland G. Fryer en studie av politiets maktbruk i ti store amerikanske byer. Etter å ha tatt hensyn til en rekke relevante variabler for å komme frem til sammenlignbare situasjoner, ble han overrasket over sine egne funn. Han konkluderte med at svarte og latinamerikanere hadde noe større sjanse for å bli utsatt for maktbruk enn hvite, men overrepresentasjonen ble borte når man kom til bruk av skytevåpen. Noen forskere har innvendinger mot Fryers metode, men han står ved sine resultater.

En annen tilnærming er å se på om det er forskjeller mellom hvordan hvite og svarte politimenn opptrer i møte med mistenkte som tilhører minoritetsgrupper. I august 2019 publiserte PNAS en artikkel fra David J. Johnson mfl. som så spesifikt på politiskytinger med dødelig utfall. Forskerne fant samlet sett ikke rasemessige skjevheter i hvem som ble skutt av politiet, altså slik at når andelen hvite politimenn involvert i en skyting økte, økte ikke sjansen for at den drepte tilhørte en minoritet. Andre forskere bestred dette, og en setning som kunne være misvisende ble rettet opp, men forfatterne av PNAS-studien står ved sine hovedkonklusjoner.

Året før hadde Menifield og kolleger kommet til samme resultat. I en artikkel fra 2019 undersøkte Emily Weisbrut politiets voldsbruk som ikke involverer skyting i Dallas. Hun fant ikke høyere voldsbruk når svarte ble arrestert, uavhengig av politimannens rase. I en artikkel fra februar i år finner imidlertid Hoekstra og Sloan at hvite politimenn som blir tilkalt via nødanrop til svarte bydeler i langt større grad bruker skytevåpen enn svarte politimenn. De angir selv noen mulige forklaringer på at de kommer til helt andre resultater enn Fryer. De så bare på to mindre byer, den ene med svært høy kriminalitet. Deres studie gjelder bare 911-tilkallinger, og konfrontasjoner med annet opphav kan medføre annen adferd.

Min lesning av forskningen er at den viktigste forklaringen på at svarte oftere utsettes for dødelig vold fra politiet, er at de er sterkt overrepresentert i voldskriminalitet og særlig drap. Det kan også være et element av rasisme, men det er langt fra faglig enighet om det.

Det finnes godt grunnlag for å slå fast at diskriminerende holdninger og resultater er påvist i deler av rettssystemet. Svarte får noe hardere straffer, ikke minst dødsstraff, for sammenlignbare forbrytelser. Hele narkotikalovgivningen, i USA som i Norge, kan sies å ha et rasistisk opphav – en type rusmidler (narkotika sammenlignet med alkohol) behandles annerledes fordi den assosieres med en «fremmed kultur». Svarte fengsles for narkotikaforbrytelser i langt større grad enn bruken av narkotiske stoffer skulle tilsi.

Jan Arild Snoen

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse