Annonse
00:00 - 13. desember 2019

Wyllers farvel

Det Truls Wyller driver med, er i alle fall ikke religionskritikk. 

Annonse

I et følelsesladet innlegg bekjentgjør Truls Wyller den 6. desember at han «ser ikke noe poeng i å fortsette en debatt» med meg. Både saklighetsnivået og personangrepene er symptomatiske. La meg derfor bare fastslå at jeg i boken Rasismens retorikk befatter meg med nettopp rasistisk retorikk, ikke med personer eller personligheter.

Wyller insisterer på at han bare bedriver rasjonell religionskritikk, men hvis man leser hans tekster om emnet vil man se hvordan han mistenkeliggjør norske muslimer som gruppe. En sentral påstand hos ham er at «mainstream-islam» innebærer støtte til inhumane straffemetoder som steining og amputasjon. Derfor avviser Wyller flere steder det vestlige muslimer oftest selv sier om disse spørsmålene:

«Riktignok er det en slags standardislam å føye til at de religiøse straffene ikke er aktuelle i dag, og at man respekterer lovene i landet der man lever. Vel og bra, og det skulle bare mangle. Men det føles ikke så veldig betryggende for en som lurer på hva slags lover man vil respektere den dagen landet man lever i er muslimsk.» (Klassekampen, 14. juli 2015)

At Wyller går ut fra at dagens muslimske minoritet på omtrent fire prosent av befolkningen en dag vil komme til å utgjøre majoritetsbefolkningen i Norge, får så være. Verre er imidlertid den implisitte tanken om at de «den dagen» kanskje vil komme til å gjøre Norge «muslimsk» og gjennomføre ekstreme endringer i lovverket.

Vanlige muslimer sier riktignok at de vil respektere lovene i landet vårt, men dette er ikke «veldig betryggende» for Wyller, siden de kanskje bare venter tålmodig på den dagen de blir mange nok til å innføre helt andre og barbariske lover. Antagelsen om god tro og gode hensikter gjelder altså ikke for muslimer: Man kan ikke gå ut fra at denne folkegruppen er ærlig, at de ikke skjuler andre hensikter. Denne forestillingen om at en minoritet forstiller seg, er avgjørende, og farlig. Dette både fordi en religiøs minoritet slik blir frakjent en del av sin menneskelighet, og fordi det er en anklage det er umulig å forsvare seg mot. Religionskritikk er det ikke.

Frode Helland

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Hva mener Gunnar Aakvaag med sannhet?»
Hvis man fremstiller et emne ensidig, så får man tåle at det påtales.