Ideer

Får vi mer tverrfaglighet med ny læreplan?

Det er bred enighet om at norsk skole har druknet i kompetansemål og hatt for mye overfladisk læring.

For Venstre er det avgjørende at skolen er relevant for samfunnet vi lever i. Elevene trenger selvsagt kunnskap og grunnleggende ferdigheter for å klare seg i morgendagens arbeidsliv, men klassiske begreper som dannelse og evne til kritisk refleksjon er minst like relevante og mer aktuelle enn noen gang. Skolen skal forberede elevene på et liv som aktive samfunnsborgere. Det legger fagfornyelsen til rette for.

De nye læreplanene i skolen som skal tre i kraft fra høsten 2020, representerer en kraftig fornyelse av innholdet i norsk skole. Dybdelæring, tverrfaglighet og verdiløft er nøkkelord i fagfornyelsen. Det må få konsekvenser for hvordan vi strukturerer skoledagen.

En svakhet ved norsk skole i dag er at læringen ofte blir for overfladisk, og at elevene ikke evner å se sammenhenger på tvers av fag. Derfor er de tre tverrfaglige temaene – bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og livsmestring – sentrale i fagfornyelsen. Ved å trekke disse temaene inn i flere fag, sier vi klart og tydelig at skolen må prioritere å arbeide med noen av de største utfordringene vårt samfunn står overfor: en klima- og naturkrise, et offentlig ordskifte preget av populisme, polarisering og falske nyheter, og økt psykiske uhelse blant barn og unge. Dette er komplekse emner som ikke tilhører ett skolefag, men som man trenger perspektiver fra ulike fag for å jobbe med på en god måte. Nettopp derfor er tverrfaglighet et så viktig mål.

Likevel er det å få inn dette i læreplanene bare ett skritt på veien. For dersom vi skal lykkes med målene om tverrfaglighet, må endringene i læreplanene også få tydelige konsekvenser for den praktiske skolehverdagen. For å få en endring i innholdet i skolen, kan ikke alle fortsette å jobbe som før. Det store spørsmålet er om tverrfagligheten fører til arbeid på tvers av fag, eller om temaene kan delegeres ut til hvert fag. Noen steder vil skolen kanskje organisere de tverrfaglige temaene slik at ulike fag, og kanskje også ulike trinn, jobber parallelt med de samme temaene. Andre steder vil de jobbe sammen, på tvers av fag og trinn. På andre skoler vil de ulike tverrfaglige temaene vil i løpt av skoleløpet dukke opp i et fag her, et fag der. Litt som det er mange steder i dag, med andre ord. Forskjellen er litt som et gruppearbeid der alle jobber sammen med en felles problemstilling, eller et gruppearbeid der oppgaven fordeles på de ulike medlemmene i gruppen, som så jobber hver for seg individuelt. Å skape sammenhenger mellom fagene blir da overlatt til elevene. Det er en oppgave vi vet er svært krevende for de fleste elever.

Dessverre er det en mangel på tydeligere føringer på hva skolene egentlig skal gjøre når de skal forsøke å leve opp til fagfornyelsens tverrfaglige ambisjoner. I tillegg legger ikke reformen opp til noen fornying hverken når det gjelder hvilke fag vi har i skolen eller hvor mange timer elevene skal ha i hvert enkelt fag. Min frykt er derfor at det for mange elever fortsatt blir en fragmentert skolehverdag der hvert fag fokuserer på sine kompetansemål, og der ingen tar ansvar for helheten. Og der rommet for lokale tilpasninger og lærerens skjønn når det gjelder tidsbruk for de enkelte fagene fortsatt blir svært snevert.

Overordnet står det om de tre tverrfaglige temaene at de « … skal bidra til at elevene oppnår forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag. Målene for hva elevene skal lære innenfor temaene, uttrykkes i kompetansemål for fag der det er relevant.» Dette betyr at læreplanene med sine kompetansemål, som nok er det lærerne i størst grad bruker for å planlegge undervisning, ikke legger opp til tverrfaglig samarbeid på tvers av fag, men til at ulike fag adresserer ulike tverrfaglige temaer.

I oppfølgingen av fagfornyelsen må vi sørge for at alle elever får jobbe og lære tverrfaglig på en god måte. Jeg mener vi må gi skolene økt fleksibilitet i fag- og timefordeling, slik at skolene kan organisere timeplanene sine på en annen måte enn i dag. Den rigide fagstrukturen vi har i dag fremmer ikke hverken tverrfaglighet eller nytenkning. Større fleksibilitet kan også gi større rom for at elevene kan velge mer selv. Både i ungdomsskole og videregående bør vi vurdere å bruke flere timer på valgfag og færre timer på fellesfag som alle må ha. Vi må tåle at det med større frihet kanskje også blir større ulikhet i norsk skole. Det avgjørende er at forskjellene mellom skolene ikke må bli forskjeller i kvalitet.

Mer fra Ideer