Annonse
12:09 - 20. september 2019

Generasjon Ulydig bruker mindre tid på lekser, kjeder seg mer på skolen, er mer kriminelle og røyker mer cannabis, skriver Gunnar C. Aakvaag.

Generasjon Ulydig bruker mindre tid på lekser, kjeder seg mer på skolen, er mer kriminelle og røyker mer cannabis, skriver Gunnar C. Aakvaag.

Skal Generasjon Ulydig løse miljø- og klimakrisen, er det ikke nok å brøle – du må også ha noe å si. Arkivfoto: Sofie Amalie Klougart
Annonse

Dagens norske samfunn er formet av tre generasjoner med hvert sitt ungdomsopprør og generasjonsprosjekt. Gerhardsengenerasjonen (født 1910-1940) gjorde opprør mot klassesamfunnet og ga oss velferdsstaten. 68’erne (født 1940-1960) gjorde opprør mot Gerhardsengenerasjonens autoritære samfunn og demokratiserte institusjoner som familie, skole, universitet og arbeidsliv. Ironigenerasjonen (født 1960-1980) gjorde opprør mot 68’ernes «store» politiske prosjekter og ga oss den «lille» hverdagsfriheten.

De siste årene har vi hatt en ungdomsgenerasjon som avviker fra dette mønsteret. Generasjon Prestasjon (født 1980-2000) har hverken gjort opprør eller hatt noe kollektivt generasjonsprosjekt. De har i stedet vært veltilpassede og skikkelige. Jeg har derfor kalt dem Generasjon Lydig.

Når en ny ungdomsgenerasjon nå er i ferd med å ta steget ut i samfunnet, er det derfor spennende å se om de fredelige årene med Generasjon Prestasjon var et unntak.

Svaret synes klart. Vi er tilbake til normalen med en generasjon som igjen tar ungdommens opprørsplikt på alvor. Jeg vil kalle den Generasjon Ulydig (født 2000-2020), og det pga. dens to fremste egenskaper:

For det første er den 20 år lange skikkelighetstrenden som kjennetegnet Generasjon Prestasjon snudd. Ungdata-rapporten fra 2019 viser at dagens ungdoms- og videregåendeskoleelever bruker mindre tid på lekser, trives mindre og kjeder seg mer på skolen, er mer kriminelle, mer voldelige og røyker mer cannabis.

For det andre, og viktigst, så ser dagens ungdom at «de voksne» er i ferd med å kjøre kloden, og derigjennom deres fremtid, i grøften. De svarer med opprør og protest i form av klimastreiker og klimabrøl forankret i et «grønt» kollektivt generasjonsprosjekt: å redde miljøet. De har også funnet sin ledestjerne i Greta Thunberg.

Vil Generasjon Ulydig lykkes med sitt grønne generasjonsprosjekt? Vil de klare å forme Norge slik generasjoner før dem har gjort? Her er noen utfordringer de da står overfor, basert på det vi så langt vet om dem fra Ungdata-undersøkelsene (norske data) og Jean M. Twenges bok iGen (amerikanske data):

For skikkelige? Litt mer uskikkelighet til tross, så er Generasjon Ulydig fortsatt en snill, hjemmekjær, fornøyd og optimistisk generasjon med et godt forhold til foreldre og lærere. Er de sinte og uskikkelige nok til å bli ungdomsopprørere?

For selvsentrerte? Generasjon Ulydig er også opptatt av utdanning og karriere og ambisiøse på egne vegne. Er mange nok villige til å foreta de personlige forsakelser – høyere fravær, dårligere karakterer, lavere lønn – som skal til for å holde liv i et grønt ungomdsopprør?

For umodne? Generasjon Ulydig modnes sent der de sitter hjemme med foreldrene sine for så å bli kjørt på voksenstyrte fritidsaktiviteter. Er de modne – selvstendige og uavhengige – nok til å gjennomføre sitt grønne prosjekt uten mamma og pappas hjelp?

For nærtagende? Generasjon Ulydig har blitt dullet med hele livet av foreldre, barnehagepersonale, lærere, trenere og andre voksne som har vært intenst opptatt av deres fysiske og mentale trygghet. Vil de tåle det tøffe klimaet som møter dem i voksenverdenen og ikke minst offentlige debatter og politikk?

For psykisk ustabile? Generasjon Ulydig kjennetegnes ved en økning i psykiske helseplager som angst, utmattelse, depresjoner, bekymring og stress. Har de psyken som skal til for å utfordre samfunnet?

For skjermavhengige? Den store majoriteten av Generasjon Ulydig bruker mer enn tre timer daglig på skjermaktiviteter. Det gir liten tid til å være miljøaktivister. Vil de klare å legge fra seg skjermen for å redde miljøet?

For utålmodige? Belønningssystemet i hjernen til Generasjon Ulydig har vært under konstant beleiring fra sosiale medier, smarttelefoner, strømmetjenester, dataspill og «likes» siden de ble født. Kjedsomhet og impulskontroll er fremmedord i deres vokabular der de sjekker mobilen ca. hundre ganger om dagen. Vil de ha tålmodighet og selvdisiplin til den «lange marsjen gjennom institusjonene» som et vellykket klimaopprør forutsetter?

For lite intellektuelle? Skal du løse miljø- og klimakrisen, er det ikke nok å brøle – du må også ha noe å si. Ikke minst trengs en intellektuelt troverdig stor «grønn» fortelling. Generasjon Ulydig leser ikke mye bøker og andre lange tekster, i hvert fall ikke frivillig. De foretrekker skjermaktivitetenes maksimale nytelse og øyeblikkelige glemsel. Og deres ledestjerner, «influenserne,» utmerker seg ikke akkurat ved sitt høye intellektuelle nivå. Har de intellektuell kapasitet til å forstå og løse komplekse klimautfordringer?

For individualiserte? Generasjon Ulydig holder på med masse forskjellig, og deres sosiale liv foregår i økende grad foran skjermen alene på jente/gutte-rommet og ikke ansikt-til-ansikt. Har de nok til felles og har de de sosiale ferdighetene som skal til for å samarbeide om å løse problemer?

Det er selvfølgelig altfor tidlig å si om Generasjon Ulydig vil overvinne disse hindrene.

Men det er lov å håpe.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Civita har ikke utviklet noen «felles ideologisk plattform» rettet mot «unge sjeler og sinn»
Rekorden i antall uføre er et problem
Heideggers søken etter det ekte, er ikke nødvendigvis et utslag av totalitarisme