Annonse
00:00 - 02. august 2019

Vil sende norske militærskip til Persiabukta

Men hvordan man skal reagere om de blir beskutt, har ikke Hårek Elvenes noe svar på.

Tilspisset: En hurtigbåt fra Irans revolusjonsgarde sirkler rundt den britiskregistrerte oljetankeren Stena Impero, søndag 21. juli. Tankeren ble tatt i arrest i Hormuzstredet to dager tidligere. Foto: Morteza Akhoondi / AP / NTB Scanpix
Annonse

Midt i debatten

Hårek Elvenes er Høyres forsvarspolitiske talsmann og medlem i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Mener Norge bør delta i en flåtestyrke som skal sikre skipsfart i Persiabukta på Storbritannias initiativ. 

– Den 19. juli ble et svenskeid, britiskregistrert skip tatt i arrest av styrker fra den iranske revolusjonsgarden, noe som førte til at britene trappet opp sitt engasjement i Persiabukta. Du tar nå til orde for å sende en norsk flåtestyrke ned for å eskortere norske skip. Hvorfor?

– Fordi det er et betydelig antall norske skip som seiler i det farvannet. Norge er en stor sjøfartsnasjon, vi har egeninteresse av en trygg, internasjonal skipsfart med fri navigasjonsrett. Hormuzstredet er definert som et internasjonalt stred. Det vil få alvorlige følger for verdensøkonomien dersom det blir stengt, det fraktes 21 millioner fat olje gjennom per dag.

– Hvordan tror du Iran vil reagere på det?

– Iran vil nok se på ethvert nærvær av utenlandske militære fartøy som ikke ønskelig. Men Iran bærer også et ansvar for at man har kommet opp i en sånn situasjon, ved å ta skip i arrest og sabotere skipsfart i området.

– Iran har uttalt at de vil se på det som en provokasjon. Burde ikke Norge bidra til å redusere spenningsnivået, ikke øke det?

– Norge som småstat har særskilt interesse av at internasjonal rettsorden opprettholdes. Iran provoserer ved å angripe og ta skip i arrest. Det er et anslag mot den frie skipsfart som ikke verdenssamfunnet kan la passere.

– «Når man går inn i sånn operasjon, så må vi være forberedt på at det kan bli krig på få minutter», sa Tor Ivar Strømmen ved sjøkrigsskolen i Bergen til Aftenposten.

– Det er forskjellige strategier som vurderes. Det er ingen tvil om at det amerikanske forslaget der man uttalt går inn for maks press på Iran er en mer offensiv tilnærming. Det som ligger i det britiske forslaget er en eskorte som skal trygge skipene inn og ut av Persiabukta. Derfor har det britiske forslaget større sympati fra norsk side enn det amerikanske, som riktignok kan føre til en situasjon der konfliktnivået øker og situasjonen kan komme ut av kontroll.

– Hvor langt skal Norge strekke seg for å beskytte sine næringsinteresser?

– Det er ikke snakk om å beskytte Norges næringsinteresser, det er snakk om å beskytte den internasjonale frie skipsfarten som verdenssamfunnet har interesse av. De tiltak som vurderes må sees i lys av dette overordnede målet.

– Hva vil skje dersom norske eskorteskip blir beskutt i Persiabukta?

– Det er en hypotetisk situasjon. Jeg vil ikke spekulere i hvordan Norge og koalisjonen vil reagere om en slik situasjon skulle oppstå.

– Man må jo se for seg hypotetiske situasjoner som det hvis man skal sende norske militærskip inn i det potensielle vepsebolet som Persiabukta er?

– Deres mandat vil i utgangspunktet være av defensiv karakter, der man skal eskortere skip inn og ut. Norske skip skal ikke inn i en militær operasjon i utgangspunktet. Hvorvidt beskytning av norske skip skal besvares blir en operativ beslutning der og da, som jeg ikke vil uttale meg om.

– Kan dette være en foranledning til at Norge trekkes inn i en fullskala militærkonflikt med Iran?

– Norge ønsker ikke å inngå i en offensiv operasjon i Hormuzstredet som kan bidra til å eskalere situasjonen, men Norge har både rett og plikt til å beskytte våre skipsfartsinteresser, og verdens interesser av en trygg skipsfart.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Kanskje det hadde gjort seg med litt større oppmerksomhet i klasserommet?»
«Utover sorgen og ubehaget føler jeg også på en genuin forbløffelse.»