De færreste mennesker, og sikkert ingen kommuner, er imot sirkulære forretningsmodeller. På Granavolden vedtok regjeringen at Norge skal bli et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi. Det vil si et regime der ressurser brukes mer effektivt enn nå, og der resirkulering/gjenbruk erstatter store uttak av nytt råstoff. Men mange kommuner kommer litt i veien her, uten å mene det.
Rett nok har mange banebrytende teknologier, bærekraftige produkter, virksomheter og Joint Ventures blitt klekket ut av sirkulære modeller her til lands. Men samtidig finnes det unødvendige barrierer og flaskehalser som får omstillinger til å strande.
Gjennom forskning som vi i Sintef gjennomfører sammen med norsk næringsliv, ser vi at gamle forskrifter ikke beveger seg raskt nok i sirkulær retning. Vi registrerer også at mange norske kommuner ufrivillig blir en bremsekloss for sirkulære fremstøt. På et seminar vi arrangerte under Arendalsuka med tittelen: «Kveler norske kommuner en sirkulær omstilling?» kom næringssjef Eva Snare i Nord-Odal kommune med et hjertesukk:
«Vi som jobber i kommunene er ikke vant til å tenke verdikjede, og vi har ikke oversikt over de lokale interessentene i sirklene. Det finnes ingen systemer eller verktøy som gir den type oversikt. Vi tenker oftest i siloer og geografiske områder når vi planlegger, akkurat som næringslivet selv liker å organisere seg i siloer.»
Med dette treffer hun spikeren på hodet. Dette har lenge hemmet sirkulære omstillinger.
Silotenkningen sementerer en tradisjonell praksis når forholdene skal legges til rette lokalt for næringslivet, ifølge Snare. Kommunene grupperer i dag bransjer/næringer ut fra hvilke fellestrekk de har, fremfor å tenke verdikjeder. Det vil si: produksjonsindustri her, avfall der, plasskrevende handel dit, eldreboliger her, transportterminaler der.
Dette kan kommunene gjøre noe med. Nærmere bestemt, som Snare påpeker: «ved å planlegge for å optimalisere sameksistens og synergieffekter i kommuneplanens arealdel – som for små kommuner kanskje bør være regional».
Virksomhetsbeskrivelser à la den vi fikk fra Nord-Odal, har vi i Sintef hørt også i andre kommuner. Som et tidig skritt tror vi derfor det er viktig å utvikle verktøy som kan gi kommunene den sirkelvise næringslivsoversikten Snare savner. En høyst overkommelig jobb for Forsknings-Norge.
Kommunene mangler dessuten en innkjøpspolitikk som motiverer til sirkulær omstilling. Snare sier det slik:
«Med begrunnelse i svak kommuneøkonomi, har vi i min region opprettet et interkommunalt samarbeid for å oppnå stordriftsfordeler. Det vil i praksis si så billige anskaffelser som mulig. Det er ingen som bedømmer klimafotavtrykk eller gjør en livsløpsanalyse på utstyr eller bygg som anskaffes.”
Dette kan det offentlige rette opp på enkelt vis, ved å bake inn lavt klimafotavtrykk/lange livsløp som kriterier i den kommunale eller regionale innkjøpspolitikken. Årlig kjøper det offentlige varer og tjenester for 480 milliarder kroner i Norge. Dette utgjør også en betydelig innkjøpsmakt for kommunene, som kan stimulere den sirkulær økonomien. Møbelprodusenten, Flokk som var også med på Arrangement i Arendal, erfarer i tillegg at innkjøpere først og fremst forholder seg miljømerket Svanen, og en godkjent/ikke godkjent-logikk. Dette hemmer utviklingen av sirkulære forretningsmodeller, og bidrar ikke til innovasjon
Det norske energiselskapet Quantafuel var også blant deltagerne på seminaret vårt i Arendal, et vekstselskap som har tatt sirkulær tankegang inn i sin kjernestrategi. I Danmark har selskapet nylig bygd Europas første fabrikk som omdanner ikke-gjenvinnbar avfallsplast til kjemikalier og drivstoff.
På forhånd hadde Quantafuel følere ute både i norske og danske kommuner. Under seminaret i Arendal opplyste strategisk og kommersiell leder Thomas Steenbuch Tharaldsen i selskapet at ulikheter i responsen fra de to landene ble avgjørende for plasseringen.
«Det at vi valgte å bygge først i Danmark var ikke fordi norske kommuner gjorde noe feil. Det var bare slik at i Danmark ble vi møtt på en måte og med et helhetlig bransjefokus som gjorde plasseringsvalget enkelt,» fortalte Quantefuels utsendte, og la til:
«I Danmark var Skive kommune allerede i forkant av første møte godt kjent med vår strategi, våre behov og hvilket nettverk vi trengte rundt oss for å lykkes. De tok et større og bredere ansvar og så at vår suksess var lik deres.»
Norge har unik kompetanse på flere områder som gir landet mulighet til å lykkes med sirkulær økonomi i flere markeder, ifølge Quantafuel-representanten. Med adresse til ordførere og rådmenn, sa han dette i Arendal:
«Hvis vi nå kan skape mer samhandling og felles måloppnåelse mellom næringslivet og norske kommuner, tror jeg vi vil se eksplosiv vekst i etableringer av grønne selskaper og ikke minst revitalisering av eksisterende aktører i markedet. Det er jo ingen tvil om at både næringsliv, kommunene og forbrukerne ønsker det samme – mindre utslipp, ren natur og økt vekst.»
Kommunene alene kan ikke gjøre Norge til et sirkulært foregangsland. Flere teknologiske og økonomiske utfordringer må fortsatt overvinnes. Samtidig er bosetning og ressurser godt spredt i landet vårt. Av den grunn har kommunen en nøkkelstilling når forholdene skal legges til rette for fremtidens næringsliv. Derfor vil omstillingen til en sirkulær økonomi i Norge stå og falle med at offentlige og private aktører løfter i flokk.
Susie Jahren
Senior forretningsutvikler, Sintef