Debatt

Det finnes ingen grønn kapitalisme

I norsk politikk finnes det en klam enighet om at grønn vekst skal skape det grønne skiftet. Men uansett hvor mange ganger vi bruker ordet «grønn» ødelegger kapitalismen kloden.

Alle husker den utrolig varme og tørre sommeren i fjor. Også denne sommeren har det vært varmerekorder flere steder på kontinentet. I juli ble Paris rammet av den varmeste temperaturen som har vært målt i Europa noensinne. Denne varmen fører til at avlinger tørker ut, skogbranner herjer og at folk dør.

Siden de første advarslene kom fra FNs klimapanel i 1990 har mye gått i feil retning. De norske utslippene er høyere i dag enn de var den gangen. Parallelt med økte klimagassutslipp er vi i ferd med å utrydde opp mot en million arter og ødelegge økosystemene, ifølge en rapport FNs naturpanel la frem i mai.

Rapporten sier at den økonomiske veksten og det økte forbruket er de sentrale drivkreftene bak. Vi forbruker mer enn noen gang før i menneskehetens historie. I 1980 hentet mennesker ut omtrent 30 milliarder tonn ressurser fra naturen hvert år. I år henter vi ut rundt 60 milliarder tonn. En dobling på 40 år. Dette skyldes ikke bare befolkningsvekst. Forbruket per innbygger har økt med 15 prosent. Da er det ikke rart at dagen som markerer at vi har brukt opp jordas ressurser for inneværende år – «Earth Overshoot Day» – kommer tidligere år for år. I år brukte vi opp jordas ressurser allerede 29. juli. Om hele verden brukte like mye ressurser som Norge, hadde jordas ressurser vært brukt opp allerede i april.

Kapitalisme har ikke klart å stoppe denne utviklingen, tvert imot. En omfattende internasjonal studie viser at «en såkalt grønn vekst, der CO2-utslippene, tapet av biologisk mangfold, presset på vann- og andre ressurser og andre kritiske miljøbelastninger reduseres til bærekraftige nivåer, samtidig som økonomien fortsetter å vokse, er ikke gjennomførbart».

Når de andre partiene omfavner ideen om grønn vekst, ignorerer de samtidig at alt forbruk krever naturressurser. Matjord, mineraler og grunnstoffer finnes i begrensede mengder og når vi tar ut stadig mer, ødelegger vi planter og dyrs leveområder. Vi vet ikke hvor mange arter som kan forsvinne før økosystemene kollapser. Men hvis vi lar det skje, kan vi stå uten rent vann, ren luft og mat på bordet. Da hjelper det lite med milliarder av kroner på konto. Penger kan som kjent ikke spises, pustes eller drikkes.

Spørsmålet om klimaendringer og naturødeleggelser blir altfor ofte gjort til et spørsmål om personlig ansvar. Vi må sortere søppel, reparere fremfor å kjøpe nytt, ta toget og kjøpe mer bærekraftige varer. Det er viktig å gjøre det, men denne individualiseringen av et systematisk problem tar ikke innover seg den virkelige hovedutfordringen: at kapitalismen forutsetter evig og grenseløs vekst.

Det kapitalistiske systemet baserer seg på ideen om en ubegrenset økonomisk vekst på en jordklode med begrensede ressurser. Det iboende målet om at kapitalen hele tiden skal vokse tar ikke hensyn til naturens tålegrenser. I dag står valget mellom å utvikle et nytt økonomisk system, eller å vente til økosystemene kollapser og galopperende klimaendringer endrer forutsetningene for all tid.

Selv om Rødt ønsker en sosialistisk økonomi, er vi opptatt av at vi også innenfor rammene av kapitalismen må ta riktige valg. Ikke minst gjøre valg som utfordrer kapitalismens veksttvang. På Stortinget er det foreløpig liten tilslutning til en slik politikk. Stortingsflertallet stemte for eksempel ned Rødts forslag om at Statskog, Statkraft, og andre statlige virksomheters ansvar for å redusere klimagassutslippene og tap av biologisk mangfold, må stå over kravet om økonomisk avkastning. Og de stemte ned forslaget om å doble garantitidene på elektronikk og hvitevarer slik at produsentene blir tvunget til å gå vekk fra en produksjon som legger opp til bruk og kast.

Vi kan ikke ha ubegrenset vekt på en klode med begrensede ressurser. Menneskenes behov og naturens tålegrense må være viktigere enn noen få sin mulighet til å tjene seg rike. Da er det nødvendig med en omfordeling fra de rikeste til de som har minst. Og det er nødvendig å ta standpunkt mot historiens mest miljøfiendtlige økonomiske system: kapitalismen.

Silje Josten Kjosbakken og Seher Aydar

Mer fra Debatt