Annonse
00:00 - 07. juni 2019

Skal vi ikke tro på FNs naturpanel?

At grønn vekst er umulig er ikke min påstand, men naturpanelets konklusjon. 

Klimaknekk: Grønn vekst betegner en situasjon der økonomisk vekst er frikoblet materielt ressursforbruk. Samtidig som økonomien vokser skal forbruket av areal, tømmer, fisk, plast, kobber, olje, gass, kunstgjødsel osv. synke, skriver Jostein Henriksen. Her er skogen på vei bort i Den sentralafrikanske republikk.  Foto: Georges MERILLON/ Gamma-Rapho / Getty Images
Annonse

Det har kommet flere svar på min kronikk «Grønn vekst er umulig» som sto i Morgenbladet 16. mai. MDG-politiker Natalie A. Golis og oljedirektør Johnny Hesthammer svarte i Morgenbladet og Danby Choi svarte på subjekt.no. I tillegg skrev Per Espen Stoknes noe som kunne tolkes som et indirekte svar i Harvest. Alle går på sitt vis i rette med påstanden i kronikkens tittel. Og på hver sin måte prøver de å fortelle at grønn vekst faktisk er mulig.

Dermed har de misforstått noe elementært. Kronikkens hovedpoeng var ikke at grønn vekst er umulig. Kronikkens hovedpoeng var at FNs naturpanel sier at grønn vekst er umulig.

Nyansen er vesentlig, for den innebærer at det Golis, oljedirektøren, Stoknes og Choi argumenterer mot, er en vitenskapelig konsensus.

Naturpanelet er nemlig tydelige: «En nøkkelingrediens i bærekraftige veier fremover er utviklingen av globale finansielle og økonomiske systemer og å bygge en global bærekraftig økonomi, som styrer vekk fra det nåværende begrensede paradigmet om økonomisk vekst [ …] En slik endring innebærer også en endring bort fra typiske økonomiske indikatorer som brutto nasjonalprodukt». Videre står det: «Alternative modeller og måter å måle økonomisk velstand (som målinger av utvidet velstand, naturkapital-regnskap og degrowth-modeller) er i økende grad ansett som mulige tilnærminger».

Kronikkens hovedpoeng var at FNs naturpanel sier at grønn vekst er umulig.

Konklusjonene er ikke uventede. De kommer på toppen av en stadig større stabel med forskning som avkrefter hele ideen om grønn vekst.

Her kan det være greit med en begrepsavklaring. Grønn vekst betegner en situasjon der økonomisk vekst er frikoblet materielt ressursforbruk. Samtidig som økonomien vokser skal med andre ord forbruket av areal, tømmer, fisk, plast, kobber, olje, gass, kunstgjødsel osv. synke. Forskerne skiller videre mellom en relativ frikobling, der ressursforbruket vokser, men saktere enn økonomien, og en absolutt frikobling, der ressursforbruket faktisk synker når økonomien vokser. Fordi vi per i dag bruker langt mer av både fossilt brensel, areal og materielle ressurser enn det jorda tåler, er vi avhengige av å få til sistnevnte.

Siden ideen om grønn vekst fikk vind under vingene i kjølvannet av et FN-toppmøte i 2012, har særlig to store internasjonale studier prøvd å svare på om ideen er noe mer enn teori. Begge modellerte ressursforbruk i et ekstremt optimistisk scenario, der samtlige av verdens nasjoner har iverksatt maksimal effektiv ressursbruk og høye karbonskatter. Studiene konkluderer med at ressursforbruket med en beskjeden vekst ender et sted i underkant av 100 milliarder tonn i 2050. Jordas tålegrense er regnet til å ligge på rundt 50.

Begge studiene peker på at det som ofte tolkes som grønn vekst, i realiteten handler om en relativ frikobling mellom vekst og ressursforbruk, at utslipp er flyttet til fattigere produksjonsland eller at én ikke-fornybar ressurs (for eksempel olje) er byttet ut med en annen (for eksempel areal til biodrivstoff eller vindkraft).

I 2017 slapp FN selv rapporten Assessing Global Resource Use. Den utprøvde et scenario der man priset karbon til 573 dollar per tonn, la til en ressursutvinningsskatt og antok rask statlig subsidiert teknologisk utvikling. Den forutsatte på mange måter et grønt skifte. Rapporten endte på at verdens ressursforbruk ville ligge på 132 milliarder tonn i 2050, eller på rundt 264 prosent av jordas tåleevne.

Studiene underbygger ikke bare Naturpanelets konklusjoner, men også sunn fornuft. Vi har i dag en økonomi som sprenger nesten samtlige av naturens tålegrenser. Vi pumper ut mer karbon i atmosfæren enn noensinne, vi hugger rekordstore arealer med regnskog, vi fisker havene tomme, vi demmer opp rekordmange elver og forgifter hele næringskjeder. Med en økonomisk vekst på 3 prosent, vil den samme økonomien være doblet på 24 år. Den vil være firedoblet på under 50 år. Er det virkelig noen som kan tro at dette holder?

Foreløpig har naturpanelet bare sluppet et sammendrag av rapporten, og vi vet ennå ikke nøyaktig hvilke studier de lener seg på. Men vi vet at naturpanelet i likhet med FNs klimapanel, består av verdensledende forskere som oppsummerer tilgjengelig kunnskap om emnet.

Hvordan skal man imøtegå noe slikt? Da Donald Trump i fjor ble konfrontert med rapporten fra klimapanelet, valgte han å trekke på skuldrene og si: «Jeg har sett den, lest den og deler av den er helt grei.» En reporter skjøt inn: «Den sier at de økonomiske skadevirkningene [av klimaendringer] kan være enorme». Trump avbrøt ham: «Det tror jeg ikke på».

Å forsikre oss om at grønn vekst er mulig etter å ha lest rapporten fra naturpanelet, er ikke mange hakk unna.
 

Jostein Henriksen

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»