Annonse
00:00 - 31. mai 2019

Schjøtt-Pedersen feiltolker FNs klimapanel

Klimapanelet viser at vi står foran en betydelig reduksjon i petroleumsutvinningen.

Motbør: Administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen får kritikk fra en rekke klimaforskere. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
Annonse

Gjentatte ganger etter publiseringen av ​1,5°-rapporten til FNs klimapanel i oktober har vi hørt administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik ​Schjøtt-Pedersen, feiltolke rapporten i norske medier. Vi som undertegner, har til sammen vært hovedforfattere for flere av FNs klimapanels hovedrapporter, og har stor erfaring med klimapanelets arbeid. Det er viktig for oss å forklare hva rapporten sier om produksjon av fossil energi.

Schjøtt-Pedersens utsagn dreier seg om hvor mye av energimiksen som vil bestå av olje, gass og kull fremover i tid. Hans påstand er at klimapanelet har uttrykt at en fjerdedel av energien ​må komme fra fossile brensler, selv i 2050. Det er som regel i diskusjoner om hvorvidt Norge bør fase ut oljeindustrien vi hører ham bruke dette argumentet.

Hvis klimapanelet virkelig hadde uttrykt at en vesentlig del av energien ​må komme fra​ fossile kilder, så ville det kunne oppfattes som en nødvendighet. Men dette stemmer ikke. Klimapanelet legger frem kunnskap som grunnlag for politiske beslutninger, men uten å konkludere med løsninger. ​Og dette kunnskapsgrunnlaget viser at ​vi står foran en betydelig reduksjon i bruken av fossile brensler frem mot 2050.

Klimatoppmøtet i Paris i 2015 ga klimapanelet i oppdrag å vurdere muligheter for å begrense oppvarmingen til 1,5°C, det vil altså si lavere enn 2,0°C, som inntil da var regnet som grensen mellom farlige og ufarlige klimaendringer. I klimapanelets spesialrapport (SR15) presenteres flere mulige veier (eller scenarioer, som de kalles) for å begrense oppvarmingen til 1,5°C. I disse scenarioene går andelen fossile brensler ned fra mer enn 80 prosent i dag (SR15 Tabell 2.6, listet under «2020») til alt fra 10 til 60 prosent (i gjennomsnitt 33 prosent) i 2050. Mesteparten av energien i de fleste 1,5°C-scenarioene vil være fornybar i 2050, og jo mer bruk av fossile brensler, desto mer karbonfangst og -lagring må til for å begrense oppvarmingen til 1,5°C (SR15 Figur 2.15).

En viktig kunnskap fra klimapanelets utredninger er at vi står foran en betydelig omstilling fra produksjon av fossil til fornybar energi, ikke at produksjonen av fossile brensler fortsatt må være høyt.

En viktig kunnskap fra klimapanelets utredninger er at vi står foran en betydelig omstilling.

Mai 2019, signert:

Cecilie Mauritzen

Hovedforfatter, FNs fjerde og femte hovedrapport; Meteorologisk institutt

Eystein Jansen

Koordinerende hovedforfatter, FNs fjerde hovedrapport, hovedforfatter, FNs femte hovedrapport; Universitetet i Bergen

Terje Koren Berntsen

Hovedforfatter, FNs fjerde hovedrapport; Universitetet i Oslo

Grete Hovelsrud

Hovedforfatter, FNs femte hovedrapport; Nord Universitet
Annegrete Bruvoll
Hovedforfatter, FNs femte hovedrapport; Menon Economics
Jon Ove Hagen
Hovedforfatter, FNs tredje hovedrapport; Universitetet i Oslo
Svein Sundby
Hovedforfatter, FNs femte hovedrapport; Havforskningsinstituttet
Christoph Heinze
Hovedforfatter, FNs fjerde hovedrapport, høringsredaktør, FNs femte hovedrapport; Universitetet i Bergen

Karen O’Brien
Hovedforfatter, FNs fjerde og femte hovedrapport, koordinerende hovedforfatter, FNs

spesialrapport om ekstremhendelser; Universitetet i Oslo

Ståle Navrud
Høringsredaktør, FNs femte hovedrapport; Norges Miljø- og Biovitenskapelige

Universitet

Snorre Kverndokk
Hovedforfatter, FNs tredje og sjette hovedrapport, høringsredaktør for femte

hovedrapport; Frischsenteret

Lisa Schipper
Koordinerende hovedforfatter, FNs sjette hovedrapport; hovedforfatter, FNs femte

hovedrapport; hovedforfatter, FNs spesialrapport om ekstremhendelser; Oxford-universitetet

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»