Annonse
00:00 - 10. mai 2019

«De ere Jøder!»

Morgenbladet var Henrik Wergelands talerør i jødesaken, men et dykk i arkivene viser en mer sammensatt historie, skriver Andreas Snildal.

Ambivalens: Da to jøder ble arrestert i 1844, skrev Morgenbladet at de to hadde bidratt til «at befæste den temmelig udbredte Tro, at Landet vil blive oversvømmet af Skakrere og Bedragere, om Forbud mod Jødernes Adgang til Riget ophæves». Adolph Tidemands tegning fra samme år heter «Jødenes mottagelse i Christiania». Foto: Foto: Dag A. Ivarsøy / Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Foto: Dag A. Ivarsøy / Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Annonse

Det var aftenens musikalske innslag, harpespillersken madame Petersen, som lot falle de skjebnesvangre ordene med pekefingeren rettet mot de to: «De ere Jøder!».

Helt uvitende om risikoen kan de to fremmede neppe ha vært da de trådte inn i Lütkens biljardsalong i Christiania en kveld i slutten av september 1844 – det var bare et drøyt tiår siden arrestasjonen i samme by av optikeren Henri Leia, noe som hadde skapt avisoverskrifter utenfor landets grenser. Wergelands lovforslag hadde imidlertid oppnådd flertall i Stortinget to år tidligere, og selv om bondeopposisjonen hadde blokkert det nødvendige to tredjedels flertallet for grunnlovsendring, virket saken avgjort. Dessuten bodde det nesten til enhver tid en eller annen trosfelle med forretninger i Christiania på madame Grues lille grønnmalte pensjonat på Vaterland, kjent for sine elegante maskeball og for å ta imot reisende «uden hensyn til Navn, Stand eller Nation».

Lite tydet altså på at Christiania ikke skulle være trygt for jøder, og Philipson og Lopez kom raskt i prat med biljardsalongens fargerike klientell. Om det var smeden Blichstad, blikkenslagerne far og sønn Rolfsen, Bergersen med lanternenesen eller noen andre av stedets stamgjester de kom i klammeri med, vites ikke, men sikkert er det at konflikten ble utløst av et parti med kortspillet «pung ut». Skal man tro Henrik Wergeland, gikk arrestasjonen dramatisk for seg. Politiet ble tilkalt, de to brakt i arrest, og politiet konkluderte raskt med at det eneste de to hadde gjort seg skyldige i, var overtredelse av Grunnlovens paragraf 2. Lopez ble som sefardisk jøde raskt sluppet fri som følge av en unntaksbestemmelse fra 1750 for såkalte portugiserjøder, mens Philipson ble satt på vann og brød i 30 dager siden han ikke kunne betale boten på astronomiske 800 spesidaler, tilsvarende prisen for en middels stor gård.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Jeg mener at Eggen tar feil når han mer enn antyder at man ikke skal skrive om kannibalisme. Hvis man ikke gjør det, lar man den koloniale historien om «de ville» bli siste ord.»