Annonse
00:00 - 11. januar 2019

Putins stormaktsgalskap

Det er gode historiske og politiske grunner til at Russland er besatt av å fremstå som stormakt, skriver Iver B. Neumann.

Deja vu: Russland støtter i dag først og fremst høyreautoritære bevegelser, men også alt og alle som kan så tvil om vårt demokratiske styresett. Bildet er fra en en suvenirbutikk langs hovedgaten Nevskij prospekt i St. Petersburg. Arkivfoto: Christian Belgaux
Annonse

I løpet av fjoråret skjedde det flere ganger at vilt fremmede kom bort til meg og spurte hvor bekymret de burde være for Russland. Jeg fikk en e-post fra «en autistisk gutt på Vestlandet» som var redd for krig, og ville beroliges. Det har ikke vært så mange foredragsinvitasjoner om Russland siden begynnelsen av 1990-tallet. Mitt svar er i kortform som følger: Selv om Russland annekterer land fra nabostater, er midt i en storstilt opprustningsbølge og trener på stadig mer aggressive scenarioer, har jeg liten tro på krig. Derimot er det, så vidt jeg kan se, all grunn til å være på vakt, for Russland insisterer på å bli behandlet som en stormakt, samtidig som de rett og slett ikke har den økonomiske, politiske og kulturelle tyngden som skal til for å være en. Dermed dømmer Russland seg selv til å ta i bruk ukonvensjonelle virkemidler for å få den anerkjennelsen de vil ha. Resultater er at Russlands utenrikspolitikk tilhører den tragiske sjanger, for ukonvensjonelle virkemidler er den svakes virkemidler, og bruken av dem bekrefter dermed bare at Russland faktisk ikke er en stormakt. 

Om spørsmålet er hva vi skal gjøre med Russland, ligger altså svaret i langform i å forstå hvor Russlands besettelse av stormaktsstatus kommer fra, hvordan den besettelsen slår ut i konkret politikk, og hva vi kan gjøre for å demme opp for alt dette.

I 1240 invaderte mongolene hele den da kjente verden, med unntak av en stripe land vest på det eurasiske kontinentet. Det Russland vi kjenner, vokste frem som et mongolsk lydrike, der politikken mellom de politiske enhetene dreide seg om å være dominerende (mongoler) eller dominert (alle andre). Da Russlands kontakter med europeiske land begynte å ta seg opp igjen fra omkring år 1500, var det da også Russlands uttalte politikk at landet var hevet over andre. Dette skapte problemer, for i Europa var dette tiden der det vokste frem et statssystem som i økende grad vektla gjensidig respekt for suverenitet som norm. 

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mer fra Ideer

«At vi allerede er for mange på jorden burde skremme oss mye mer enn tanken på manglende sykehjemsplasser.»