Annonse
12:46 - 25. januar 2019

NRK tar ikke mandatet sitt alvorlig

Nedprioriteringen av kunst- og kulturjournalistikk blant norske redaksjoner er ikke bare trist, men svært alvorlig. NRK glimrer med sitt fravær i debatten.

Tomt: Der Sveriges SVT har kulturnyheter som fast programpost i sitt svar på Dagsrevyen, prioriterer NRK kun sport. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
Annonse

Nettavisenes klikkstatistikk reflekterer heldigvis neppe nordmenns interesse for kunst og kultur. Den «digitale medieutviklingen» får mediehusene til å slanke en allerede svært uttynnet stab av drevne kritikere og kulturjournalister. Utviklingen er både dyster og alvorlig. Kuttet i seriøs kunstkritikk og kulturjournalistikk av høy kvalitet svekker diskursen om samtidskunst.

Så er det plutselig små lysglimt: Da Dagens Næringsliv nylig truet med å fjerne markante kritikere fra lønningslisten, fikk lesernes tydelige protest ledelsen til å gjøre en helomvending. 

Også i NRK har det skjedd en forsiktig positiv utvikling. De har startet en etterlengtet formidling av samtidskunst med programmet Kunsten å leve – med portretter av eminente samtidskunstnerne som Vibeke Tandberg, Kari Steihaug, Finn Graff, Bjarne Melgaard, Vebjørn Sand og Kjell Torriset.

Medienes kutt i seriøs kritikk innskrenker ytringsrommet.

Det er rimelig å anta at tv-publikummet har savnet formidling av kunstnerskap og visuell kunst generelt i nyheter og reportasjer. For ser vi på tallene fra Statistisk sentralbyrås kulturbarometer, er nordmenn et folk som i stor grad oppsøker kunst- og kulturopplevelser. Hele 44 prosent av befolkningen var på museer i 2016. Samme året gikk 36 prosent av den norske befolkning på minst én kunstutstilling. Den jevne nordmann besøker syv idrettsarrangement i året. Av kunst- og kulturtilbud besøker vi et slikt til sammen over tolv ganger, nesten dobbelt så ofte som idrett. Vi går for å utfordre oss intellektuelt, reflektere, diskutere, være sammen om kunstopplevelser og bruke sansene.

Vi vet altså at nordmenn aktivt oppsøker kunst- og kulturopplevelser, mens vi stadig blir frarøvet mer av formidlingen fra feltet. Medienes kutt i seriøs kritikk innskrenker ytringsrommet, vi mangler viktige stemmer i det offentlige ordskiftet. Ordskiftet om kunst som skapes rundt om i landet når i for liten grad ut i mediene. Vi trenger de få stemmene vi har dersom vi skal verne om verdier som ytringsmangfold og ytringsfrihet. Ikke minst bidrar formidlingen til dannelse og kritisk refleksjon fra ulike synspunkt – blant regjeringens overordnede kulturpolitiske mål, ifølge kulturmeldingen som kom på tampen av 2018. Vi vet allerede at publikum er interessert i kunst og kultur, men enda viktigere: Vi har rett på det.

Når seks samiske samtidskunstnere stiller ut verk på verdens viktigste kunstbiennale, skal NRK formidle.

Hvor blir det så av kulturpolitikerne i debatten om kunst- og kulturformidling? Dersom klikkstatistikken fortsetter å påvirke mediehusene mot flere innstramninger, kan vi ikke i det minste snakke om statskanalens ansvar?

I stortingsmeldingen «Eit moderne og fremtidsretta NRK» slås det fast at NRK som en bred allmennkringkaster skal få økt betydning for norsk språk, kultur og demokrati i mediebildet. NRK-plakaten ble revidert senest i juni 2017. Der Sveriges SVT har kulturnyheter som fast programpost i sitt svar på Dagsrevyen, prioriterer NRK kun sport. Kulturnyhetene har også fått mindre plass i NRK radio ved blant annet å ta Kulturnytt av programmet.

Blant de mest sentrale bestemmelsene på plakaten er at NRK har som formål å oppfylle kulturelle behov i samfunnet og formidle norsk kultur og en bred variasjon av norske kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner. NRK skal formidle norsk kunst, musikk, film og drama og stimulere norske produksjonsmiljøer. NRK skal tilby nyheter, aktualiteter og kulturstoff for både smale og brede grupper, herunder egne kulturprogrammer.

Vi bør bli eksponert for kunsten som skapes nå, og ikke bare de fine, kjente klassikerne.

NRKs mandat, inkludert NRKs grenseflater mot kommersielle aktører, diskuteres i NRK-meldingen og departementet skjerpet kravene til NRK på områder som ekstern produksjon og norsk musikk. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen uttalte den gang at: «Denne typen grenser er jeg prinsipielt ikke spesielt glad for. Samtidig er det legitimt at myndighetene stiller denne typen krav til en offentlig finansiert allmennkringkaster. Og vi skal ta disse oppgavene på alvor.» Det har ikke NRK gjort, selv om portrettserien Kunsten å leve er en positiv start.

Når seks samiske samtidskunstnere stiller ut verk på verdens viktigste kunstbiennale Documenta, skal NRK formidle. Når den markante billedkunstneren Victor Lind mottar Norges mest høythengende stipend for billedkunstnere, bør NRK være til stede. NRK bør ta for seg debatten om innkjøpsbudsjettene til norske museer, belyse hvorfor kvinneandelen fremdeles er så lav i norske offentlige kunstsamlinger, til tross for at det utdannes flere kvinnelige enn mannlige kunstnere.

Vi bør bli eksponert for kunsten som skapes nå, og ikke bare de fine, kjente klassikerne. Vi trenger å få et eierskap til den, til den fremtidige kulturarven. Det er ikke bare noe vi ønsker, men noe vi har rett på.

Hilde Tørdal

Styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK)

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«En antroposentrisk etikk sier at vi har moralske plikter bare overfor mennesker.»
Friedmans innsikter faller ikke inn under noen «nyliberal» doktrine.
Å hevde at dyr ikke er «personer» blir absurd.