Ideer

– Ingen tvil om hvem som er satt opp som helten

Historiker og publikummer Einar Lie synes ikke ukens paneldebatt «Terje Tvedt møter sine kritikere» var egnet til å avklare noe som helst.

---

Midt i debatten

EINAR LIE

Denne uken møtte forfatter Terje Tvedt sine kritikere, deriblant Jostein Gripsrud, til debatt.

Historiker Einar Lie omtalte Tvedts bok Det internasjonale gjennombruddet som en «fortelling som deler offentligheten i to».

---

– Hvordan synes du Terje Tvedt klarte seg i møte med kritikerne?

– Jo, han greide seg vel rimelig bra. Men det er nok veldig forskjellige oppfatninger om hvem som kom best ut, og jeg tror det er presist fordelt rundt hva folk mente fra før. Debatten var ikke særlig god, og heller ikke egnet til å avklare hovedspørsmålene i boken hans.

– Hva synes du om fordelingen alle mot én?

– Det er en interessant setting, som Tvedts forlag regisserte: Tvedt i sentrum og fire kritikere med to på hver fløy. Jeg har kanskje en litt livlig fantasi, jeg ble sittende med assosiasjoner både til Magnus Carlsen som skal spille hurtigsjakk mot folk som ikke er like flinke som ham selv, og til scener fra Kurosawa- og Eastwood-filmer, der en tapper sjel står alene mot de mange. Det er ingen tvil om hvem som er satt opp som helten. Jeg snakket med noen etterpå som sa at «dette må jo være en veldig vanskelig situasjon for Tvedt». Det kommer nok an på øynene som ser. Jeg tenker heller det er en takknemlig regi for ham, han fremheves veldig, og det gjør at innleggene fra de andre blir et mylder av kritikk som Tvedt kan velge blant.

– Debatten var altså ikke avklarende, hvordan kunne den ha blitt det?

– Det hadde vært interessant å dele debatten inn i noen hovedtemaer For eksempel hva som var USAs rolle i etableringen av norsk bistandspolitikk, og betydningen av «det humanitærpolitiske komplekset», som er et kontroversielt begrep. Hvis man hadde delt opp debatten i slike temaer, kunne Tvedt klargjort hva han mener, etterfulgt av et kort innlegg med kritikk, og så en debatt. Det ville ha vært mye mer avklarende enn å slippe alle løs med hver sin agenda og hver sine kjepphester.

– Tror du det kunne ha vært gunstig for Tvedt å få oppklart innvendingene fra kritikerne?

– Vel, Tvedt er vant til akademisk debatt og ville sett verdien i en diskusjon som var organisert på en sånn måte at den var egnet til å klargjøre diskutable temaer. Men skal vi være realistiske, så er det normalt slik at en person som har skrevet en bok med en sterk tese, har gjort det fordi han tror på den, mener den er riktig og vil forsvare den. Og det er lettere å unnslippe rammende kritikk i et litt rotete møte.

– Kunne de ikke snakket mer om hva de var enige om?

– Det er jo mye som er underliggende ukontroversielt, hvis man skal beskrive historien fra sekstitallet frem til i dag. Men man kunne ha utfordret kritikerne til å peke på hva som er nytt og viktig i Tvedts bok, som de er enig i. Det kunne ha vært en interessant øvelse.

– Hvorfor er dette en viktig debatt?

– Tvedt lager en stor analyse av endringene i det norske samfunnet fra sekstitallet frem til dag. Debatten i seg selv har vært fascinerende fordi den har engasjert fagpersoner, men også folk som ikke er opptatt av historiske endringer, men av konkrete trekk ved dagens samfunn. Boken har solgt mye mer enn fagbøker ellers. På den ene siden synes jeg det er bra at bøker med en historisk forankring får mye oppmerksomhet, men jeg er litt bekymret for måten debatten går på.

– Hvorfor det?

– Debatten er ikke lagt opp på en måte som egner seg særlig godt til å klargjøre for dem som stiller seg åpent, men den bidrar til å bekrefte synspunktene til dem som allerede har valgt side.

Mer fra Ideer