---
Midt i debatten
Helge Pharo er professor emeritus i internasjonal historie ved UiO. Denne uken kritiserte han Terje Tvedts bok Det historiske gjennombruddet for ikke å behandle kilder og litteratur riktig.
---
– Terje Tvedts bok Det internasjonale gjennombruddet kom ut i fjor, og Jostein Gripsrud svarte med boken Norsk Hamskifte i oktober, etterfulgt av en debatt mellom de to og flere. Denne uken kom du på banen og avslørte at du skriver på et lengre debattinnlegg om Tvedts bok. Hva gjorde at du ble med i debatten?
– Jeg synets diskusjonen om kildebruken gikk såpass av sporet.
– Diskusjonen gikk av sporet?
– Terje Tvedt kom ikke med noen konkrete svar på spørsmålene om kildebruk. Han avfeide det med å svare på noe helt annet. Jeg fikk et behov for å komme på banen nå som debatten er frisk i stedet for å nøye meg med å vente til neste nummer av Historisk tidsskrift kommer ut. Det var bare en måte å gjøre det på, nemlig å vise helt konkret hvordan han manipulerer materialet sitt.
– Dere historieprofessorer krangler om kildebruk, argumentasjon og norsk bistand. Jeg er ikke historieprofessor, så hvorfor burde jeg bry meg?
–Det er allment viktig fordi han forsøker å etablere en ny forståelsesramme for faseinndelingen av norsk historie. Terje Tvedt argumenterer for at det internasjonale gjennombruddet for bistand begynte på 60-tallet. Hva er det konkrete grunnlaget for å si det? Min oppfatning er at når det gjelder bistanden så finnes ikke det grunnlaget. Han lar kort og godt være å ta stilling til bind 2 og 3 av Norsk utviklingshjelps historie, og bind 5 og 6 av Norsk utenrikspolitikks historie.
– I VG skriver du, basert på din egen avhandling om Kerala-prosjektet, at norsk bistandsarbeid som et nasjonalt prosjekt startet allerede i 1952 – og ikke i 1963, som Tvedt skriver. Hvorfor er dere uenige?
–Jeg vet jo ikke hvorfor han neglisjerer det jeg har skrevet, det har jeg ikke noen formening om annet enn at det er åpenbart at hvis han skulle sluttet seg til det jeg skriver om Kerela-prosjektet, så ville jo det undergrave hans argumentasjon om at det internasjonale gjennombruddet finner sted i 1963.
–Dere er tre professorer mot én (hvis man ikke teller med kommentator Kjetil Rolness), ser dere på han som historieprofessorenes sorte får?
–Nei, og jeg vil ikke kalle noen for sorte får.
–Terje Tvedts følgere har fått tilnavnet tvedtianerne. Er det en gal og rett side i historiefaget, er det de gode og de onde?
–Nei, diskusjonen dreier seg først og fremst om hvordan man bruker kilder og etablert kunnskap. Det er ikke det at det ikke går an å anfekte etablert kunnskap, men Terje Tvedt diskuterer den ikke. Han bare plukker ut sånn at det skal passe inn i hans skjema. For å bruke et norsk uttrykk er «historia som steinbrot» – han plukker ut de steinene som passer i hans byggverk.
– Så dere er de ordentlige, mens tveditanerene er morsommere fordi de ikke gjør det så ordentlig?
– Nei, dette er et spørsmål om forskningsetikk. Morsom eller ikke morsom har lite med det å gjøre. Det er et spørsmål om å følge et veletablert normverk for hvordan du behandler kilder og litteratur.
Dette er et spørsmål om forskningsetikk. Morsom eller ikke morsom har lite med det å gjøre.
– Blir du irritert av det?
– Ja, hvis ikke jeg var irritert, så ville jeg antagelig ikke ha skrevet det.
– Hva slags løsning ser du for deg for denne debatten? Burde Tvedt skrive om boken?
– Nei, han får stå for, eller ikke stå for det han har skrevet. Hva som på lengre sikt kommer ut av det … som historiker vil jeg si at det er vanskelig nok å spå om fortiden, så jeg begir meg ikke ut på å spå om fremtiden.