Debatt

Kjære Kjetil Rolness

Det er mange ting ved deg jeg beundrer. Den distingverte smaken din. Din fløyelsmyke sangstemme. Dine overlegne danseferdigheter. Ingen på min egen alder kan vrikke på rumpa sånn som du kan. Dessverre er ikke tiltrekningen gjensidig. På Facebook-siden din leste jeg for noen dager siden at du mener at generasjonen min ikke kler seg sexy. Jeg ble jo litt snurt – jeg må innrømme det. Heldigvis er det ikke meningen at du skal tenne på oss.

I dag vil jeg fortelle deg noe om oss. Vi har fått nok kropp og sex, og er klare for nye eventyr. Du vet det sikkert, men vi er altså generasjonen som er flasket opp på Nicki Minaj og fairtrade-porno-subredditer. Vi snappet nakenbilder av oss selv lenge før vi engang vurderte å lese Foucaults kritikk av seksualiteten. De fleste av oss slår oss løs og ligger stort sett med dem vi har lyst til. I tillegg er det kropp hvor enn vi klikker.

Generasjonen min hadde bilder av James Dean som bakgrunnsbilde på mobilen før vi i det hele tatt visste hva det ville si å gjøre opprør. For som nevnt har vi ingen begrensninger å gjøre opprør mot. Vi har ingen seksualitet som trenger å frigjøres. Vi har ingen tabuer. Vi er fri. Vi anerkjenner den jobben dere har gjort med å vinne denne friheten for oss. Vi anerkjenner at dine bøker om porno og ditt alter ego Jens Pikenes har vært viktig for din generasjon. Og at vi som kommer etter, bader i denne friheten. At vi kan kle oss som i vil. Jeg viser pupper og lår uten å bli slutshamet av samfunnet.

Om det var kvinnegruppa Ottar eller Jens Pikenes som ryddet kampen for seksuell frigjøring av bordet for min generasjon, skal jeg ikke vurdere i dag. Men generasjonen dere begge tilhørte, ga oss mulighet til å gå vår egen vei. Da blir det for dumt å ta kampen for sexen en gang til.

Det er ikke den faste rumpa moteløvene i min generasjon streber etter. Vi vil ha selvstendighet og originalitet.

Du er sikkert enig med meg i at originalitet som kjent fort blir til kitsch. Nå måtte vi finne på noe nytt. Det ble å kle seg på en måte som viser frem personligheten vår heller enn kroppen vår. For det er ikke den faste rumpa moteløvene i min generasjon streber etter. Vi vil ha selvstendighet og originalitet. Kanskje det er naivt, men mange av oss tror helt seriøst på at vi kan bidra med noe nytt.

Kanskje er det nettopp fordi vi jobber så hardt med å skille oss fra hverandre at Gunnar Aakvaag strever med å finne en ny bokstav for identitetsprosjektet vårt. Mens han jobber med det, tar vi innover oss et nytt alvor.
Klimaendringer, massemigrasjon, pax americanas mageplask og veien inn en multipolar verdensorden er bare en forsmak på tiden vi kommer til å leve i. Kanskje er det ikke så dumt at klimaendringene skal bekjempes av en generasjon som ikke bruker tre timer på badet hver morgen? Kall oss gjerne generasjon post-sexy. Til dere finner riktig bokstav.

Nora Jungeilges Heyerdahl

Mer fra Debatt