I spalten Kjønnsliv 12. juli skriver Espen Ottesen om polyrelasjoner som et problem, helt uten å klare å artikulere hva problemet består i. Med unntak av et forsøk på å bruke fremmedfrykt for å male samtykkende polyamori med samme farge som religiøst betinget polygami, kommer han ikke med noe som bygger opp under sin motstand mot relasjonsmangfold. Han har nemlig helt rett i at det for mange fremstår som urimelig å insistere på at et ekteskap ikke kan være antallsnøytralt.
Polygami er forbudt i Norge i dag. Jeg vil gjerne utfordre Ottesen og alle andre til å komme med et godt argument for at en relasjonsform skal ha særrettigheter andre ikke kan nyte godt av. Et argument som ikke like fremt kan være argument mot alle former for statlig regulering av samliv.
Det er ikke like riktig å være i et forhold med flere personer som å være monogam – når du er monogam. På lik linje som at det ikke er like riktig for en person som identifiserer seg som poly å være i et monogamt forhold. Det som er rett for den ene er feil for den andre på individnivå. Ville Ottesen vist frem Kari som følte seg tvunget inn i et monogamt ekteskap med Ola fordi hennes svært kristne familie fant ut at hun hadde hatt sex med ham, om han skulle vise at monogami er det eneste rette? Er det slik at alle monogame relasjoner er flotte og rette fordi de er monogame? Jeg tviler. Jeg tror vi begge kan være enig om at ekteskap begrunnet i tvang ikke er noe å trakte etter uansett antallet involvert i dette ekteskapet.
Om Ottesen kan legge frem et eneste allmenngyldig argument for at et hetero- og mononormativt samliv er bedre enn andre samtykkende, velfungerende samlivsformer, så skal jeg gladelig kysse føttene hans.
Vi kan begge komme med eksempler på lite velfungerende og gode samliv både mono og poly, men å forby noe på generell basis fordi det kan bli utnyttet er vel ikke helt det Ottesen vil, tror jeg. En prest kan misbruke sin stilling, og prester har sågar gjort akkurat det, skulle vi da forby kristendom?
Jeg er helt enig med Ottesen i at «staten bør rett og slett ikke blande seg opp i hvem som ligger med hvem» (såfremt de det gjelder er voksne og har samtykkende sex). Likefremt gjør staten nettopp det gjennom å forfordele alle andre samlivsformer enn det mononormative. Vi ønsker ikke særlovgivning, vi ønsker kun å fjerne særrettigheter som diskriminerer flerkjærlighet.
Lynn Myrdal