Annonse
00:00 - 04. mai 2018

Menns vold mot kvinner er hatkriminalitet

Hva har Anders Behring Breivik, Peter Madsen og Toronto-gjerningsmannen til felles? Et sterkt ideologisk kvinnehat. Det er en trussel mot demokratiet.

Peter Madsen under rettssaken etter drapet på den svenske journalisten Kim Wall. Madsen ble dømt til livstids fengsel for drapet. Foto:Anne Gyrite Schütt / Ritzau Scanpix / NTB Scanpix
Annonse

Det finnes en patriarkalsk ideologi der menns kontroll av kvinners seksualitet er sentralt. Den graden av individuell frihet mange kvinner i dag har oppnådd, blir sett på som en trussel.

Kim Wall ble ikke drept fordi hun var på feil sted til feil tid. Det var ikke bare uflaks. Hun ble drept fordi hun var kvinne. Janne Jemtland og de andre 142 kvinnene som ble drept av sine partnere eller ekspartnere i Norge siden 2000, ble drept fordi de var kvinner.

De mennene som utøver vold mot eller dreper kvinner, har til felles en idé om eierskap over kvinners kropper og liv. Dette er ikke bare enkeltpersoner med vrangforestillinger. På nettet finnes det store fellesskap av misogyne menn. 

Toronto-morderen, som kjørte i hjel ti mennesker i slutten av april, har brakt noen mørke kroker av internett frem i lyset. Han bekjente seg til «incel»-bevegelsen (involuntarily celibate), som er en politisk bevegelse bygget på bitterheten og kvinnehatet til menn som er ufrivillig i sølibat. Sentralt er ideen om at de har rett til sex, og er blitt nektet dette på grunn av det moderne samfunnets frihet og feminisme. Selvmotsigende og historieløst idealiserer de en fortid der alle menn hadde rett til «sin» kvinne. Incel-bevegelsen mener at kvinner har makt og evne til å velge hvilke menn de vil ha, og at de skal straffes fordi de velger de kjekkeste mennene. Dette påvirker incel-menn, de definerer seg som martyrer og oppfordrer blant annet til massevoldtekter. Dette kan synes ekstremt, men i nettforumene deres blir flere tusen menn styrket i sin tro på at sex er deres rett. Og dette er bare én variant av nettforumer der tidligere tiders kjønnsroller idealiseres og giftig maskulinitet dyrkes.

Incel-bevegelsen mener at kvinner skal straffes fordi de velger de kjekkeste mennene.

Elliot Rodger, som drepte seks personer i California i 2014, var også motivert av kvinnehat. De er ingen ensomme ulver, de har mange som mener det samme som dem og nærmest opphøyer dem som helter i diverse internettforumer. Toronto-gjerningsmannen Alek Minassian var inspirert av Elliot Rodger, det viser hans post på Facebook rett før attentatet: 

«The Incel Rebellion has already begun! We will overthrow all the Chads and Stacys! [De menn og kvinner som er seksuelt aktive og attraktive.] All hail the Supreme Gentleman Elliot Rodger!»

Også Breiviks antifeminisme kommer tydelig frem i manifestet hans: Muslimer kan få en sjanse til å konvertere, men feminister har valgt sitt verdensbilde og må derfor myrdes. Et tydelig eksempel på denne antifeminismen er Breiviks dødsliste. På andreplass i «kategori A-forrædere» finner vi tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, som var et av hovedmålene for terroren. Breivik fortalte Oslo tingrett at han hadde tenkt å halshugge Gro Harlem Brundtland på Utøya. Hun befant seg på øya et par timer før attentatet og holdt foredrag for ungdommene. Planen hans var opprinnelig å filme hendelsen og legge det ut på Youtube. «Det er en strategi hentet fra al-Qaida», sa Breivik. Brundtland var et mål på grunn av at hun var Norges første kvinnelige statsminister, i spissen for kvinneregjeringen og mange viktige milepæler i likestillingshistorien.

Peter Madsen så på tortur-porno og filmer der kvinner blir torturert til døde. Disse ulovlige filmene fikk han tak i gjennom nettverk av menn med lignende «lyster». Ideen om at menns nytelse rettferdiggjør kvinnedrap er ekstrem, men er likevel forlengelsen av ideen om menns rett til kontroll over kvinners liv og seksualitet. Madsen har sannsynligvis en farlig type personlighetsforstyrrelse, men det utelukker ikke at han også ble inspirert og følte seg rettferdiggjort av ideologisk kvinnehat.

Peter Madsen fikk tak i tortur-porno gjennom nettverk av menn med lignende «lyster».

Det ideologiske kvinnehatet fører ikke bare til vold mot kvinner i disse mennenes liv, selv om det burde være grunn nok til å ta det alvorlig. Nesten alle soloterrorister har en historie med vold mot kvinner. På sett og vis var volden de utøvet mot kvinner de kjente et slags varsel, de var kanarifuglene i gruven.

Feminismen er motstykke til nyfascismen. Fascistene søker trygghet og mening i de gamle fellesskapene: den etnisk definerte nasjonen og den tradisjonelle kjernefamilien med definerte kjønnsroller. Da følger det logisk å hate alle med en annen etnisitet – og at kvinner må kontrolleres beinhardt, så de bruker tiden sin på å føde og oppdra sin manns barn. Antifeminismen og kvinnehatet har veldig ofte blitt nedtonet og ikke anerkjent i diskusjonen om de nye høyrepopulistiske og fascistiske bevegelsene. Skal vi forstå disse bevegelsene må vi forstå den ideologiske antifeminismen.

Også islamistiske terrororganisasjoner er i stor grad bygget på ideologisk antifeminisme og behovet for kontroll av kvinner i ekstremt konservative kjønnsroller. Her er etnisitet og nasjon byttet ut med religion, men ønsket om å kontrollere kvinners seksualitet er det samme.

Kvinner blir objektivert, dette skjer hver eneste dag i alt fra reklame til porno. Å tingliggjøre kvinner er med på å dehumanisere dem, og gjør det derfor lettere å bruke vold mot denne halvdelen av befolkningen. For er du ikke et fullverdig menneske, er det også lettere å utøve vold mot deg. Dette kjenner vi igjen fra rasismen og antisemittismen. Det finnes et kjønnshierarki i Norge og i verden, hvor kvinner er annenrangs borgere. Myndighetene har sviktet i å anerkjenne at vold mot kvinner er motivert av strukturelt hat og makt.

Vold mot kvinner er et av våre største samfunnsproblemer og en reell trussel mot demokratiet. I Norge har 1 av 5 kvinner opplevd vold eller trusler om vold, og 1 av 10 blir voldtatt. Nesten 30 prosent av alle drap i Norge er partnerdrap. For bare noen tiår siden var ikke menns vold mot kvinner i nære relasjoner ansett som kriminalitet. Det var et privat problem. Nå er på høy tid å rette oppmerksomheten mot det ideologiske kvinnehatet.

Vi, som samfunn, må erkjenne hvor farlig det er, både for kvinner som møter disse mennene, men også som inngang til videre radikalisering og terrorisme. Det er på tide å definere menns vold mot kvinner som hatkriminalitet.

 

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.