Annonse
17:13 - 29. mars 2018

Vår unike europeiske kirkekunst

Norge har en usedvanlig rik arv av kirkekunst fra perioden 1100-1500. Kunsten befinner seg i ulike kirker, i museer og bortgjemt i magasiner, og har potensial til å bli en langt større attraksjon enn den er i dag.

Midtre alterskap. Innside etter behandling 2007-2009. Vår unike europeiske kirkekunst. Trondenes kirke i Harstad har tre senmiddelalderske alterskap i koret. De er produsert i Lübeck i siste halvdel av 1400-tallet og tidlig 1500-tall, med Maria og Jesubarnet som hovedmotiv. Foto: Birger Lindstad/Riksantikvaren
Annonse

I år er det europeisk kulturarvår, der Europas felles kulturarv skal feires. Jeg kan ikke tenke meg en bedre anledning til å vise fram vår unike kirkekunst fra middelalderen. En kunst som i stor grad er laget i andre europeiske land eller etter europeiske forbilder, men som er tapt i resten av Europa. Under reformasjonen ble nemlig store deler av kirkekunsten i Europa fjernet og ødelagt. Men i Norge er det forbausende mye som er bevart. Her i landet har vi en stor samling alterfrontaler, alterskap og treskulpturer fra middelalderen.

Mye av den norske kirkekunsten ble importert fra Europa i middelalderen, fra verksteder i Nord-Tyskland og Nederland. Oppdragsgiverne var kresne. Det var kunst av høy kvalitet som ble bestilt. Mye ble også produsert i Norge, og det hjemlige norske håndverket var på høyt nivå.

Hvorfor kirkekunsten i Norge overlevde reformasjonen i 1537, vet vi ikke sikkert. En forklaring kan være økonomi, en annen geografi. Norge lå i en utkant av Europa, og mange av kirkene lå på steder som ikke lenger var sentrale gjennomfartsårer. Flere av de første lutherske biskopene – superintendentene – ser ut til å ha vært lite opptatt av å renske ut den katolske kunsten. I Norge var dessuten reformasjonen i utgangspunktet ikke et lokalt ønske, men kom gjennom det sentrale danskestyret. Det kan også ha vært noe av grunnen til at det ikke ble noen storstilt ødeleggelse av katolsk kunst hos oss.

I Norge var dessuten reformasjonen i utgangspunktet ikke et lokalt ønske, men kom gjennom det sentrale danskestyret. Det kan også ha vært noe av grunnen til at det ikke ble noen storstilt ødeleggelse av katolsk kunst hos oss.

Et alterfrontal er en plate foran alteret, med malt eller utskåret dekor. De frontalene vi har bevart i Norge har bemalt dekor, slik som Olavsfrontalet i Nidarosdomen. Hele 31 alterfrontaler fra middelalderen, også kalt antemensaler, er bevart i Norge. Dette er en samling kunstverk som vi er alene om å ha i Nord-Europa.

Et alterskap er ofte utsmykket med forgylte skulpturer eller bemalt med religiøse motiver. Alterskapene ble gjerne importert fra Nord-Europa, og flere av disse står fortsatt i norske kirker.

Fra senmiddelalderen har vi flere skatter. I Trondenes kirke finner vi ikke bare ett, men tre alterskap som alle er laget i Lübeck. Ringsaker kirke har et fantastisk alterskap med 127 forgylte figurer, laget i Antwerpen. De fem alterskapene som sammen går under betegnelsen Lekagruppen står i kirker i Røst, Grip, Leka, Hadsel og Ørsta. Skapene i Leka-gruppen kommer trolig fra samme område, noen kanskje fra samme verksted i Utrecht i Nederland. I dag finnes nesten ingen alterskap fra Utrecht igjen noe sted i verden, og ingen i en så god tilstand som de norske skapene.

Madonnafigurer og andre helgenskulpturer er det også mange fine eksempler på rundt omkring i Norge. Holdhus gamle kirke i Hordaland er eid av Fortidsminneforeningen. Her finner vi den fantastiske Holdhus-madonnaen fra 1400-tallet. Hun er en malt skulptur laget av kalkholdig sandstein som ikke finnes i Norge, og kommer trolig fra Tyskland, Frankrike eller Nederland.

I 1851 kom loven om kirker og kirkegårder, som krevde at antallet plasser i kirken skulle stå i forhold til antall innbyggere i soknet. Dermed ble mange kirker, blant annet mange stavkirker, revet og erstattet med nye og større kirkebygg. Mange av de nye kirkene ble utstyrt med nylaget inventar og kunst preget av samtidens religiøse holdninger og smak. Det var få som så noen verdi i den eldre kirkekunsten. En del av kirkekunsten i museene våre kommer nettopp fra kirker som ble revet på denne tiden. Noen ganger kjøpte museene gjenstander, og de samlet systematisk inn gjenstander som ikke lenger var i bruk.

Det var få som så noen verdi i den eldre kirkekunsten. En del av kirkekunsten i museene våre kommer nettopp fra kirker som ble revet på denne tiden.

Kulturhistorisk museum i Oslo, Universitetsmuseet i Bergen og Tromsø museum har egne samlinger med middelaldersk kirkekunst. På NTNU i Trondheim har de nylig børstet støv av kirkekunsten og laget en magasinutstilling. Tar du kontakt med Vitenskapsmuseet, kan du få oppleve kirkeskatter som ikke har sett dagens lys på flere tiår.

Mange kunstskatter er gjemt i magasiner og ikke utstilt. Vi hos Riksantikvaren ønsker at kirkekunsten skal kunne oppleves av flest mulig, både på museum og i kirkene. Årlig bruker Riksantikvaren mellom seks og syv millioner kroner til bevaring av kirkekunst. Hvert år velges det ut et titalls kirker der inventarstykker tas til behandling for å konservere denne viktige kulturarven, slik at de fortsatt kan være i kirkene de hører hjemme i.

I Riksantikvarens stavkirkeprogram ble alle stavkirkene satt i stand, og det ble for første gang gjort en systematisk tilstandsregistrering av kirkenes kunst og inventar. 10 prosent av gjenstandene er fra middelalderen: alterskap, krusifikser, kalvariegrupper, skulpturer og veggdekor. Gjennom maletekniske studier av kunsten og inventaret har vi fått ny kunnskap. Vi vet mer om hvordan kunsten ble laget og så ut da den var ny, og at stavkirkene var dekorert innvendig i friske farger. Tilstandsregistreringen sier også noe om oppbevaringsforholdene i kirkene. Oppvarming av kirkerommet om vinteren fører til tørt inneklima, som er en utfordring for bevaring av kunstgjenstander.

 I motsetning til i andre europeiske land, har vi i Norge ikke hatt mange adelige og rike familier som har bygget borger og slott. Det er kirkene som er våre praktbygg, med alt de har å vise frem av arkitektur, håndverk og forseggjorte gjenstander. Kirkekunsten fra middelalderen har et uutnyttet potensial, ikke minst for kulturinteresserte turister eller pilegrimsreisende. Vi vet, blant annet fra Innovasjon Norges brukerundersøkelser, at kulturminner og historiske miljøer utløser en betydelig andel av omsetningen i reiselivet. Den norske kirkekunsten er unik i Europa, og et større publikum fortjener å få oppleve den.

Jørn Holme

Riksantikvar

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Ideer