15:05 - 19. januar 2018

Digital etikk i den kunstige intelligensens tidsalder

Spørsmålet er ikke om maskinene er eller blir onde, men om menneskene bak overhodet er i stand til å tenke etisk, skriver Eivind Røssaak.

Nytt samspill menneske-maskin: Hollywoods skrekkvisjoner der kunstig intelligens truer menneskeheten, inntreffer neppe med det første, men vi står foran en formidabel invasjon av systemer basert på kunstig intelligens i næringslivet, i forskningen, i politiet, i helsevesenet og i offentlige etater. Foto: BSIP / Getty Images

Mens Elon Musk og Stephen Hawkins frykter at en generell kunstig intelligens som ennå ikke finnes skal true menneskeheten, er forskerne ved ledende institusjoner i California mer opptatt av å se hvordan spesifikk kunstig intelligens allerede, og nærmest i all stillhet, har etabler seg overalt. Spørsmålet er ikke om maskinene er eller blir onde, men om menneskene bak overhodet er i stand til å tenke etisk.

I debatten om teknologisk utvikling er det viktig at fokuset settes på rett sted. I dag har de berømte kritikerne at kunstig intelligens som Elon Musk, Stephen Hawkins og Herbert Dreyfus, fått mye oppmerksomhet, og mange tror at de viser til en faktisk realitet som vi må passe oss for, fordi Hollywood, Netflix og HBO fôrer oss med den slags skrekkvisjoner kontinuerlig. Men sannheten er at den teknologivisjonen som disse aktørene forestiller seg, hverken finnes i dag eller er interessant for de fleste utviklere av ny teknologi. Det er svært få aktører som arbeider ut fra denne såkalte «singularitetsmodellen», som baserer seg på tesen om at et superintelligent datasystem vil kunne utvikle seg selv i en retning som tilsidesetter alle andre menneskelige kognitive og emosjonelle evner – og til slutt tar over kloden. Denne formen for Generell Kunstig Intelligens (GKI) er skrinlagt blant de fleste forskere og innovatører. Likevel er det denne forestillingen som får mest medieoppmerksomhet.

Det er rett og slett paradoksalt at mediekritikken av ny teknologi rettes mot en hypet forestilling som kanskje aldri vil realiseres, mens den reelle revolusjonen som allerede er blitt iverksatt overalt i samfunnet, i stor grad foregår helt uten offentlig debatt. Kunstig intelligens finnes nemlig allerede i en rekke systemer, men dette er en Spesifikk Kunstig Intelligens (SKI) som er satt til å gjennomføre ofte helt rudimentære operasjoner innen stat og næringsliv og i våre mobile medier i form av apper og lignende. Denne typen kunstig intelligens kaller man gjerne Spesifikk Kunstig Intelligens (eller «Task Specific AI») i motsetning til Generell Kunstig Intelligens. Denne teknologien følger ikke en singularitetsmodell, men en multiplisitetsmodell hvor spesifikke operasjoner gjennomføres i form av feedbacksystemer som består av mennesker og maskiner. Denne utviklingen skyter fart i hele den vestlige verden og i Norge i særdeleshet. Spesifikk kunstig intelligens finnes i dag innenfor militær- og helsevesen, næringslivet og offentlige etater. Dette påvirker alles hverdag, i skole, hjem og arbeid.

Annonse

«Æresrettsutvalget har dokumentert den grunnleggende mangel på legalitet for opprettelsen av æresretten.»
«Er ikke Schiøtz i stand til å se at hans faglige integritet og tyngde dermed settes i et merkelig lys?»