Her kommer et råd fra en som kunne vært moren deres, og jeg håper ikke det oppfattes arrogant. Dere er unge, intelligente og uredde, og jeg har med stor interesse fulgt deres innlegg om hvorvidt man bør fokusere på tidstypiske uttrykk for sårbarhet og ukultur som for eksempel kjønnsleppereduksjon. Jeg håper likevel å hjelpe dere til å løfte hodet ett hakk til, så dere kan skyte enda mer målrettet. Men ikke mot hverandre. Slik jeg leser dere, er dere nemlig begge fanget i den samme tidsånden, hvor forståelsen for hvordan større samfunnsstrukturer påvirker oss har forsvunnet ut av syne, og hvor alle løsninger individualiseres.
Kjære jenter, dere skal ikke være sterke på den måten.
Det illustreres nydelig i Emmas episode av Innafor om intimkirurgi. Hun rapporterer ærlig og klokt fra påkledningsrommet etter å ha blitt undersøkt nedentil av en intimkirurg. Hun er forvirret og skjønner etter hvert at hun har fått to motstridende beskjeder. Hun vurderes som normal med god margin, samtidig tilbys hun kirurgi for å nå et høyst tvilsomt ideal. Jeg blir sint. Hvilken rett har de til å si at hun ikke er bra nok? Vil vi utsette våre barn for dette? Men Emma blir ikke så sint. Hun blir skuffet over seg selv: hun kjenner det som en defekt at hun lar seg påvirke. Som om hun ikke burde latt seg berøre.
Utviklingen av ensomme, selvkritiske, selvperfeksjonerende konsumenter er et resultat av femti års nøye planlagt sosial ingeniørkunst.
Og når Linnéa mener Emma burde skjermet sårbare unge for hele temaet, og lister opp sine råd, så er det kun råd om hvordan du som individ kan ta kontroll over eget fokus, egne tanker og egen atferd. Enda hun vet alt om hvor destruktivt jaget etter indre kontroll og perfeksjonisme kan være. Her kjenner vi igjen den flinke inn-agerende generasjonen som leser mer, drikker mindre og skader seg selv oftere.
For kjære jenter, dere skal ikke være sterke på den måten. Vi mennesker er sårbare. Vi er avhengige. Vi blir påvirket. Og vi sammenlikner oss med andre. Vi er ikke «et tall», som Per Fugelli sier. Men noen har ønsket å lage en kultur der alle er sin egen enkeltmannsbedrift som stadig kan perfeksjoneres. Eller som Margaret Thatcher sa, «målet er å endre sjelen». Utviklingen av ensomme, selvkritiske, selvperfeksjonerende konsumenter er et resultat av femti års nøye planlagt sosial ingeniørkunst. Kun fantasien – og en moral i rask endring – setter grenser for hva som kan forbedres. Og når du ikke klarer å sette grenser selv, er du trent til å tenke at også dette er din feil. Emma er nær ved å sette en presis finger på temaet i flere av Innafor-episodene, men sliter ved siste hinder, fordi også hun er godt «trent» i tidens tenkemåte.
---
Les mer av debatten
---
Her har min egen faggruppe, psykologene, et stort ansvar å ta. Vi har nemlig gode tider i en tidsalder som denne – vi som kan perfeksjonere psyken. Men løsningen er ikke mer terapi. Den virkelige utfordringen handler om å skape en mer tolerant og human oppfatning av menneskelighet. At det skal være greit å være middelmådig, også. Og å plassere ansvar der det hører hjemme. Som Anders Danielsen Lie sier, jeg vil ikke ha et samfunn der min datter må ta amfetamin for å få seks på eksamen – eller operere seg for å bli pen for den saks skyld. Valgfrihet er tidens mantra, men jeg tror ikke det er frihet for våre barn å bli utsatt for rovdrift fra folk som vil utnytte dem. Har vi kapitulert for en slags lovmessighet i at en hvilken som helst kynisk person eller bedrift kan selge våre barn hva som helst? Emma, du er ikke svak! Og Linnéa, du har jobbet hardt nok med å holde presset unna! Vær sårbare. La dere påvirke. Bli forbanna. Og skjønn hvem fiendene deres er! Det er ikke deres egen utilstrekkelighet. Det er en milliardindustri som profitterer på å ødelegge unges selvbilde. Og en ideologi som sier at deres profitt er viktigere enn folks liv.
Og når det gjelder kjønnslepper. Hvis godt over halvparten av alle jenter har indre lepper som synes litt, så er de da vitterlig ikke kun «indre». Og de har i hvert fall ikke noe med «skam» å gjøre. Den eneste som burde skamme seg er kirurgen som tjener seg rik på å utnytte andres sårbarhet, og de som mener at han skal få lov til å gjøre det i fred.
Janne Horgen Friberg er psykolog.