Annonse

Annonse

00:00 - 24. mars 2017

Tenk nytt om tellekanter, Haugstad!

En siteringsindikator kan være positivt for å måle forskningskvalitet fremfor -kvantitet, men vi trenger fornyelse av tellekantsystemet.

Illustrasjon: Kristoffer Nilsen

Regjeringen og statssekretær Bjørn Haugstad (H) har nylig lagt frem et nytt forslag om å justere hvordan norske universiteter og høyskoler finansieres. Forslaget innebærer at en liten andel av finansieringen vektes ut fra hvor ofte en vitenskapelig artikkel siteres av andre forskere – gjennom en såkalt «siteringsindikator». Forslaget har mottatt kritikk, blant annet fra Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (Aftenposten 8. mars), som mener dette vil favorisere menn, som siterer seg selv oftere enn kvinner. Vi i Akademiet for Yngre Forskere mener en siteringsindikator kan være positivt for å måle kvalitet og ikke kvantitet i forskningen, men frykter at mangelen på nytenkning svekker muligheten for en sårt tiltrengt fornyelse av tellekantsystemet.

Vi som jobber med forskning, stusser ofte over den tilsynelatende skjønnsmessige rangeringen av vitenskapelige tidsskrifter, som gir uttelling i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler. I dag er alle tidsskrifter inndelt i to grupper, der nivå 2-tidsskrifter er definert som «de mest ledende i brede fagsammenhenger». Artikler i disse resulterer i flere publiseringspoeng, og dermed høyere finansiering. Problemet er at det ofte fremstår tilfeldig hvilke tidsskrifter som har blitt plassert i nivå 1 og 2. Videre er det ikke nok med en todeling for å nyansere variasjonen i kvalitet mellom tidsskriftene. Derfor mener Akademiet at en ny siteringsindikator, hvis brukt riktig, vil kunne bidra til å gi et bedre mål på effekten og kvaliteten i forskningen. Dette forutsetter imidlertid at siteringsindikatoren er gjennomtenkt og inkluderende.

Det er svært uheldig å skille norsk forskning i to leirer, med humanister og samfunnsvitere på den ene siden og naturvitenskap på den andre.

I forslaget til ny finansieringsmodell ønsker regjeringen å ekskludere de humanistiske fagene, samt rettsvitenskap, pedagogikk og utdanning, medier og kommunikasjon, kjønnsforskning og sosialantropologi fra den nye siteringsindikatoren. Begrunnelsen er at publisering innenfor disse fagdisiplinene ikke fanges tilstrekkelig opp av tradisjonelle bibliografiske datakilder og preges av relativt lange publikasjonssykluser (tidsperioden artiklene siteres). Vi mener det er svært uheldig å skille norsk forskning i to leirer, med humanister og samfunnsvitere på den ene siden og naturvitenskap på den andre. Dette bidrar til å skape unødig splid, og kan på sikt bidra til å undergrave balansen i finansieringssystemet. Det vil alltid være enkelte fag, miljøer og institusjoner som ikke helt passer inn. Målet må være å sikre at man får tilgang på gode kildedata, for eksempel ved å kreve at de bibliografiske datakildene som velges, må kunne inkludere siteringsdata for de kanaler som ligger i den norske publiseringsdatabasen.

Videre vil det å utelate humaniorafagene fra siteringsindikatoren bidra til å underbygge en idé om at disse fagene består av enkeltforskere som skriver monografier. Mange forskere (særlig yngre) i humaniorafagene arbeider i økende grad i forskergrupper, skriver artikkelbaserte doktorgrader og samarbeider i tverrfaglige konstellasjoner. Det vil alltid være forskjeller i siteringspraksiser mellom enkeltfag, men det betyr ikke at siteringer ikke er viktige også i disse fagdisiplinene.

Akademiet for yngre forskere

AYF er en tverrfaglig møteplass og forskningspolitisk plattform for yngre forskere, samt en pådriver for nyskapende forskningsformidling.

Organisasjonen har som mål å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.

Vi savner nytenkning i den foreslåtte siteringsindikatoren. I motsetning til Haugstad er vi ikke overbevist om at akademias nåværende selvjustis for forskningskvalitet holder mål. Kvalitetsmåling av vitenskapelige publikasjoner kan også måles gjennom andre faktorer enn kun tradisjonelle artikkelsiteringer. Et initiativ til inspirasjon er The San Francisco Declaration on Research Assessment, et konsortium av forskere og fagfolk som jobber aktivt for å revidere og revitalisere måten vi definerer relevans og nytte av forskning. I «nytte» inkluderes her lagring og deling av forskningsdata, utvikling av kildekode, forskning som bidrar til endring av politikk eller profesjonspraksis, hvordan forskning deles i tradisjonelle og sosiale medier, graden av forskning som tas i bruk i industri, patenter – og rollen en forsker har som en selvstendig kunnskapsbærer. Mange av disse punktene er spesielt interessante for fagdisiplinene som er foreslått ekskludert fra den nye finansieringsmodellen. Vi støtter her rektorene Ottesen, Olsen og Bovim sitt gjentatte mantra om at forskningens nytteverdi kan være et høyst relevant mål på forskningskvalitet.

Akademiet for Yngre Forskere ønsker ikke å kategorisk avvise alle forslag om en siteringsindikator, men er positive til å tenke nytt om dagens tellekantsystem. Likevel mener vi en revidering av dagens mangelfulle finansierings- modell fortjener en bredere diskusjon om hvordan modellen best kan utnytte mulighetene som finnes for å evaluere forskningens betydning og kvalitet – også på tvers av fagdisiplin og kjønn.

 

På vegne av Akademiet for Yngre Forskere, Kyrre Eeg Emblem‎ Katja Enberg Ingeborg Palm ‎Helland Alexander Refsum Jensenius  Marie Elisabeth Rognes Katerini Storeng Gudrun Østby 

Annonse