Annonse
00:00 - 27. januar 2017

Ubehandlet ubehag

Ivaretagelsen av transpersoners rett til helsetjenester er diskriminerende, mangelfull og uforsvarlig.

Ta hensyn: I 2014 skrev vi om kjønnsskeive Kristin Fridtun, en av mange transpersoner som står uten behandlingstilbud. Nå skriver Janneke van der Ros at flertallet av transpersoner faller utenfor helsevesenets strenge definisjoner. Arkivfoto: Ellen Lande Gossner
Annonse

Silje er kvinne, tidlig i førtiåra, som i flere år har levd i kvinneuttrykk. Rikshospitalets spesialister diagnostiserte henne som ikke-transseksuell. Men hele livet har hun kjent på et ubehag fordi det kjønn hun ble tildelt ved fødsel og hennes egen kjønnsidentitet ikke falt sammen. Hun turte ikke leve ut sin kvinnelige identitet, og kompenserte med maskuline livsvalg for å skjule sitt feminine jeg. Hun arbeidet i Forsvaret, men mistet stillingen da hun endelig valgte å uttrykke sin kjønnstilhørighet som kvinne på jobben.

For tre år siden undergikk hun genital rekonstruksjon i Thailand, fordi hun ikke fikk tilbud om behandling i Norge. Etter kjønnsbekreftende behandling i Thailand er hun helt og holdent «Silje»: en frisk, pen, blond kvinne, med samsvar mellom kropp og kjønnsidentitet. Nå trodde hun at hun kunne ta fatt på livet sitt på ordentlig.

Men nok en barriere måtte forseres først: juridisk anerkjennelse av sin kjønnsidentitet som kvinne. Hun måtte få endret personnummer og identitetsbevis. Et vilkår for å endre juridisk kjønn den gang var irreversibel sterilisering. Dersom den kjønnsbekreftende behandlingen ble foretatt i utlandet, måtte hun få attest på at slik sterilisering var gjennomført, og kun attest fra Norsk behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) ved Rikshospitalet ble akseptert. Men plutselig stoppet behandlingstjenesten å attestere for utenlands opererte, og dermed sto personer som Silje uten prosedyre for juridisk anerkjennelse av sin kjønnsidentitet, med livet på vent enda en gang. Etter å ha vært papirløs borger i eget land i nærmere et halvt år, med svært begrenset bevegelsesfrihet, fikk hun, takket være Helsedirektoratet, nytt personnummer. Silje kunne omsider begynne livet sitt som kvinnelig statsborger, med samsvar mellom identitetspapirene og sitt kjønnsuttrykk.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Historia om Heinrich Glogau kunne gått i gløymeboka.»
«Dessverre blir omdømmemålinger ofte oppfattet som «skjønnhetskonkurranser».»