Annonse

Annonse

00:01 - 23. september 2016

Nationaltheatret beklager

Nationaltheatret samarbeidet i 2013–15 med det israelske nasjonalteateret, Habima, om prosjektet Terrorisms, som ble organisert av den europeiske teaterunionen, UTE. Habima bryter med internasjonal rett når de spiller teater for de ulovlige jødiske bosetningene i de okkuperte palestinske områdene på Vestbredden.

Om verket

Dette er et verk av NationalApology, som fremføres under Ibsenfestivalen 25. september 2016. Mer informasjon: nationaltheatret-beklager.no.

Se en fremføring av verket her: 

Dette er en stor dag for Nationaltheatret. Dette er dagen vi offentlig beklager vårt skammelige samarbeid med det israelske nasjonalteateret Habima.

 

Da vår teatersjef Hanne Tømta i 2013 inngikk samarbeidet visste vi ikke hvilken betydningsfulle rolle Habima og andre israelske kunstinstitusjoner spiller i å normalisere den israelske okkupasjonen. Vi visste ikke at kunst og teater er ekstremt viktige virkemidler for staten Israel i et forsøk på å skape et inntrykk av å være en humanistisk kulturnasjon, fremfor en apartheidstat. Vi visste det ikke, fordi vi ikke hadde gjort noen form for research.

 

Vi visste ikke at et samlet palestinsk sivilsamfunn slåss for en økonomisk og kulturell boikott av staten Israel, ganske enkelt fordi de ikke ser noen annen løsning for å ende okkupasjonen og de kontinuerlige krigshandlingene. De internasjonale humanistiske og solidariske kreftene vi ønsker å sammenligne oss med, inkludert en lang rekke jødiske humanister og sørafrikanske menneskerettighetsforkjempere, støtter det palestinske sivilsamfunnets initiativ. Vi visste ikke dette, fordi vi ikke tok oss bryet med å undersøke det.

 

Mine damer og herrer, hvordan, i Ibsen og Sofokles navn kunne vi være så blinde? I 2014, midt under samarbeidet med Habima, gjennomførte Israel den grufulle bombingen av Gazastripen i Operation Protective Edge. Mens Habima underholdt israelske soldater ble 500 palestinske barn drept. Og mens 370 000 barn ifølge Unicef led av alvorlige traumer fra de israelske bombeangrepene, var Nationalteatret travelt opptatt med å retorisk omfavne «kulturell dialog» mellom israelere og palestinere. Dialog? Kulturell dialog? Som om dette var en konflikt mellom to likeverdige parter som bare trenger litt dialogisk terapi før hatet forsvinner. Som om dette var en lidenskapelig feide mellom familiene Capulet og Montague, som bare trenger å sette seg ned og snakke og så vil kjærligheten blomstre for alltid.

 

Nei, dette er en kolonialistisk konflikt. Det er en kolonialistisk konflikt basert på okkupasjon, etnisk rensning, rasisme og apartheid. Det var det vi ikke forsto i 2013. Og for det brenner vi av skam.

 

Mine damer og herrer, dere tenker sikkert nå at «Dette er bare ord – bare enda flere tomme ord fra nok en kommunikasjonsmedarbeider!». Men, vi lover dere, fra dypet av våre middelklassehjerter: Det er det ikke. Habima-saken har tvunget oss til å forstå at vi ikke lenger kan drive et lands nasjonalteater adskilt fra den globale virkeligheten. Vi kan ikke tillate oss å bli brukt som et redskap for å bygge makt og prestisje for undertrykkende eliter.

 

Og dette burde gjelde for alle Europas teatre. For å unngå slike mareritt av skam som vi nettopp har opplevd, må vi åpne opp for verden utenfor teateret. Vi må bryte ned våre hierarkiske institusjoner, frigjøre oss selv fra kommersialismens slaveri og utsette oss for faktisk personlig risiko. Først da kan teaterkunsten bli viktig i årene som kommer.

 

Ja, vi kommer til å tape penger. Ja, vi kommer til å få fiender. Men ved å gjøre dette vil vi faktisk få noe til felles med flertallet av vårt europeiske publikum.

 

Og vi ved Nationaltheatret i Norge vil gå foran og lede an med utgangspunkt i disse tre løftene:

 

1. Nationaltheatret gir herved sin fulle og hele støtte til det palestinske sivilsamfunnets kampanje for boikott, desinvestering og sanksjoner mot Israel (BDS). Vi melder oss med dette også ut av den politisk uansvarlige europeiske teaterunionen, Union des Théâtres de l’Europe.

 

2. I to år fra og med 2017 vil vi tilegne alle våre produksjonsmidler til å arbeide med situasjonen i Midtøsten. Teateret har store kunstneriske ressurser og 260 millioner kroner i året til disposisjon, og vi ser frem til å bruke dette på å utforske en region som har en helt avgjørende betydning for vår felles fremtid. I denne perioden vil også vår teatersjef, Hanne Tømta, gi 50 prosent av sin lederlønn til palestinske teatre på Vestbredden og Gazastripen.

 

3. Teateret vil bruke disse to årene på å omorganisere seg. Vi vil bygge opp en egalitær og demokratisk struktur som i større grad kan speile det vi ønsker å se i et fremtidig samfunn.

 

Til slutt:

Habima-saken har fått oss til å forstå noe vi siden lenge hadde glemt:

Teater kan være viktig. Vi vil for alltid være dypt takknemlige for den påminnelsen.

 

Fritt Palestina. Lenge leve Nationaltheatret.

 

Dette er et verk av NationalApology, som fremføres under Ibsenfestivalen 25. september 2016. Mer informasjon: nationaltheatret-beklager.no. 

Annonse