Annonse

Annonse

00:00 - 05. august 2016

Genredigeringens grenser

Når vi nå kan redigere våre egne gener i forsøk på å forbedre oss selv, trues vi av vår egen grenseløshet. Da trenger vi etisk innovasjon, skriver Bjørn Hofmann og Henrik Vogt.

Illustrasjon: Isabel Shestopal

«Jeg tror manipulering av menneskelige kjønnsceller er uunngåelig, det vil i bunn og grunn ikke være effektive måter å regulere det på, eller [måter å] kontrollere genredigeringsteknologi i menneskelig reproduksjon. Vår art vil ikke stoppe ved noe i å forsøke å forbedre trekk som oppleves positive, i å eliminere sykdomsrisiko eller i å fjerne opplevd negative trekk[…]. Spørsmålet er når, ikke om.»

Disse ordene tilhører Craig Venter, en av verdens mest innflytelsesrike bioteknologer (Nature Biotechnology, mai 2015). De illustrerer at det er svært viktig at offentligheten nå våkner og følger godt med på utviklingen innen genredigering, og spesielt på CRISPR, et verktøy for å redigere DNA-molekyler, som på grunn av sin effektivitet og tilgjengelighet omtales som et av de største biologiske gjennombruddene de siste tiårene. Med dette går menneskeforbedring fra å være noe teoretisk og indirekte til å bli noe håndfast og konkret.

Historien er i rask utvikling, og 18. april 2015 vil bli stående som en merkedag i menneskets vei mot å endre sitt eget genmateriale – mot å endre seg selv. Da avslørte et kinesisk forskerteam at de hadde genredigert menneskelige embryoer. Nå er slike eksperimenter tillatt i Storbritannia, Kina og Sverige. Det dreier seg om normale menneskefostre som kan forskes på i noen dager, før de så destrueres. Det som potensielt kunne blitt et friskt menneske, blir et midlertidig middel mot kunnskapens og forbedringens mål. Det er fortsatt forbudt å endre gener hos fostre som foreldre og andre ønsker at faktisk skal utvikle seg til mennesker, men likevel er dette den etiske elefanten i rommet: eugenikk. Fiksjonen fra Aldous Huxleys bok Brave New World (1932) smyger seg fra mulighet til virkelighet. Samtidig kan sykdommer trolig behandles og forhindres. Mulighetene er eventyrlige, følgene uoverskuelige. Har Venter rett i at vi ikke kan stoppe det? Og hvis vi kan det: hvor og hvordan?

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
Fra 35,-
per uke
Følg de viktige debattene og få en dypere innsikt i samfunnsaktuelle saker hver uke.
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse