ARKITEKTUR I kommentaren «Nå må arkitektene slutte å sutre» synes Gaute Brochmann å bomme litt. Det hevdes at arkitektene kritiserer den annonserte konkurranseformen for Regjeringskvartalet siden det ikke er mye å utsette på selve reguleringsplanen. Det er feil. Kritikken har i høy grad berørt selve reguleringsplanen. Brochman mener at reguleringsplanen ser bra ut. Det er jeg ikke enig i. Planen synes å bære preg av premature og løsrevne beslutninger. Fremfor å lage en god bestilling for å hente inn ekstern kompetanse, så har Kommunaldepartementet og Statsbygg presentert en ferdig løsning. Dette er besynderlig og trolig uten sidestykke i norsk arkitekturhistorie.
Situasjonen bedres ikke av at en statlig regulering i praksis er uten innsigelsesmulighet. En statlig regulering er en sjeldenhet. I Regjeringskvartalets tilfelle berøres viktige kulturminner såvel som store deler av Oslo sentrum. Dette er helt eksepsjonelt og burde tilsi en mer reell medvirkning med politikere, etater og antikvariske myndigheter.
Det statlige reguleringsforslaget reiser en rekke spørsmål som har stått ubesvart i lengre tid. Er det riktig å samlokalisere departementene i et sikkerhetsperspektiv og på såpass lite areal? Er det nødvendig å rive Y-blokka? Bevares H-blokken i en god sammenheng? Hvor viktig er det med en regjeringspark, og ligger den på riktig sted? Burde Deichmanske innlemmens i kvartalet? Er det valgt riktig trasé for Ringveien? En omlegging av Ringveien lengre nord slik Plan og Bygningsetaten har utredet kunne ivareta både en bevaring av Y-blokken og Oslo kommunes ønske om fortsatt tilkobling til Akersgata.
Svarene får vi først når vi får se et løsningsforslag som vekker en sterkere begeistring – hos arkitekter, politikere og folk flest. Planen for det nye Regjeringskvartalet burde som et minimum være mye mindre kontroversiell. Utviklingen er langsiktig og viktig. Budsjett skal behandles på Stortinget først i 2019, og bør ikke falle på at nåværende beslutningstakere ikke har vært lydhøre.
Uavhengig av formeninger om enkeltbygg, eller om rivning eller bevaring av Y-blokka er riktig, så rår en nokså bred enighet om hva som ville kjennetegne en god prosess for Regjeringskvartalets utvikling. Dette inkluderer å gi arkitekter og andre konsulenter faglig spillerom til å presentere helhetlige løsningsforslag for kvartalets arkitektur.
Det er på høy tid å få de gode løsningene på bordet. Det skal bygges et nytt Regjeringskvartal til en anslått sum av 15-16 milliarder kroner som skal representere noe av det ypperste innenfor norsk arkitektur. Jeg ser det som departementets oppgave å tilrettelegge for en prosess som sikrer dette.
Evalueringskomiteen for parallelloppdragene advarte mot at den statlige reguleringsprosessen skulle bli en intern oppgave for statsforvaltningen. Det er essensielt at en statlig regulering ikke låser kvartalets muligheter før de er belyst. Denne bør avventes til plan og designkonkurransens første idéfase er gjennomført. Her bør et bredt fagmiljø slippe til og gis friere tøyler til å vise hvor bra det fremtidige Regjeringskvartalet kan bli.
Caroline Støvring Sivilarkitekt MNAL / Leder av Oslo Arkitektforening