Annonse

Annonse

00:00 - 24. november 2017

Står i stormen

midt i debatten

Bushra Ishaq

  • Aktuell med boken Hvem snakker for oss?
  • Kritikk har kommet om befolkningsundersøkelsen som Ishaq gjorde i forbindelse med boken.

– Skal boken endre folks teologiske eller emosjonelle forhold til islam?

– Jeg hadde ingen bestemt agenda da jeg skrev boken. Ønsket var å gi det frie ordet til den tause majoriteten av muslimer, som vanligvis ikke kommer til uttrykk i norsk offentlighet. Samtalen om muslimer og islam har pågått lenge, men den er veldig polarisert. Den er preget av personlige erfaringer, synsing og anekdoter. Og det skal være plass til det innenfor rammene av ytringsfrihet, men det er et problem når det går på bekostning av en kunnskapsbasert samtale. Mitt ønske med prosjektet var å se på det mange betrakter som problematisk for muslimer, og la muslimer svare gjennom en befolkningsundersøkelse. Også registrer jeg beskyldningene om at jeg har en agenda, men jeg har utført en studie etter etablerte vitenskapelige metoder.

– Hvordan gjennomførte du undersøkelsen?

– Oppdraget ble gitt til Kantar TNS (tidligere TNS Gallup) som en tredjepart. Siden det var upløyd mark og det var jeg som tok initiativet, var jeg opptatt av å gjøre det grundig og nøye.  Jeg nedsatte en referansegruppe med ledende forskere på feltet som Lars Østby fra SSB, Thomas Hylland Eriksen ved UiO og Torkel Brekke ved Prio og det er blitt kvalitetssikret grundig. Jeg har fått god omtale av nestor i holdningsundersøkelser, Ottar Hellevik. Det tar jeg som en tillitserklæring.

 – I anmeldelsen i Morgenbladet fikk du kritikk fordi spørsmål om homofil, barnerettigheter og blasfemi ikke var med i undersøkelsen?

– Disse spørsmålene er viktige. Jeg har deltatt i debatten om homofili og barnerettigheter lenge, men enhver som driver med vitenskapelig arbeid, vet at man ikke kan forske på alt samtidig. Selv i en doktor- eller mastergrad må du spisse problemstillingen. Jeg hadde også et begrenset budsjett. Det som er verdt å få med seg for dem som har kritisert svarprosenten min, er at jo lengre spørreskjema er, jo lavere blir responsraten. Jeg gir stafettpinnen videre og håper andre kan analysere disse problemstillingene. Og så synes jeg det er påfallende at man ikke vil tro på faglige autoriteter, som sier at min undersøkelse er grundig. Jeg mener det er et uttrykk for at svært tunge maktaktører vil tviholde på et narrativ, om at muslimer er noe negativt.

– Hvem er maktaktørene?

– Det er ulike aktører, ikke bare politikere, men også institusjonelle og private. Det som gjør motstanden alvorlig, er at man prøver å utdefinere meg som et ytterpunkt på en usaklig måte. Jeg har snakket med muslimske ledere og kvinner deriblant Malala Yousafzai, og sneket meg inn i Saudi-Arabia for å intervjue minoriteter i landet. Boken min inneholder mye mer enn befolkningstudien. 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. For mer godt lesestoff: Bli abonnent

Annonse