– I debatten om hvorvidt Marta Steinsvik var jødehater eller ikke har det vært uklart om Steinsvik vant eller tapte da hun saksøkte den katolske presten Coelestin Riesterer for ærekrenkelser etter han kalte henne en «løgnfabrikant i helvetes tjeneste». Du hevder du nå kan oppklare saken en gang for alle?
– Ja, etter en grundig gjennomgang av alle rettsavgjørelsene og hele den offentlige debatten, er det ingen tvil: Steinsvik vant. Dette fremgår tydelig i den avsluttende høyesterettskjennelse av 31. desember 1928 om saksomkostninger: «I nærværende tilfelle har fru Steinsvik fått medhold i hvad der, efter alt hvad som foreligger, for henne har vært den vesentlige grunn til saksanlegget, idet de av Riesterer brukte uttrykk, som er funnet å være injurierende, er mortifisert.»
– Hvorfor er det da delte meninger?
– Kjennelsen i Høyesterett er ikke inntatt i Norsk Rettstidende, og har dermed gått mange hus forbi. I tillegg misforstår mange forholdet mellom mortifikasjon og straff. Riesterer ble riktignok frifunnet fra påstanden om straff, men i injuriesaker er det vesentlige hvorvidt de aktuelle utsagn blir mortifisert, altså om de blir kjent døde og maktesløse. I Kristiansand tingrett ble 11 av 15 utsagn mortifisert. Påstanden om straff var en ren symbolsk påstand med 50 kroner i bot.
– Men saken gikk til Høyesterett?
– Ja, men Høyesterett vurderte bare om det var begått saksbehandlingsfeil eller ikke – og det var ikke tilfellet. Steinsviks seier var således ikke total. Men i den etterfølgende kjennelsen om saksomkostninger slo Høyesterett fast at byrettens idømmelse av saksomkostninger var uriktig, fordi Steinsvik altså hadde vunnet saken i det vesentlige.
– Likevel har det satt seg et annet inntrykk.
– Saken har vært forbundet med enormt mye prestisje. Derfor har den katolske siden prøvd å innkassere byrettens avgjørelse som en seier. Dette er uriktig, men de som har skrevet historien har nok i større grad latt seg påvirke av katolikkene enn av den marginale og omstridte Marta Steinsvik.