Debatt

Langt fra sannheten

PSYKOKIRURGI

Morgenbladet trykket 19. oktober en artikkel av den danske vitenskapsjournalisten Lone Frank, om det som kalles «Psykokirurgiens gjenkomst». Artikkelen bygger primært på informasjon innhentet fra danske forskere. Den er stort sett nøkternt skrevet, men som rimelig er når det er tale om en journalistisk fremstilling, forsvinner en del viktige nyanser i populariseringen.

For det første er psykokirurgi et noe misvisende begrep i denne sammenheng. Med psykokirurgi forstår man vanligvis kirurgiske inngrep i hjernen hvor nevrokirurgen kutter nerveforbindelser mellom hjerneavsnitt under pågående billedlig fremstilling av hjernens strukturer ved hjelp av magnetisk resonansteknologi, på fagsproget kalt MRI – veiledet stereotaktisk kirurgi. Psykiatriske indikasjoner har først og fremst vært invalidiserende depresjons- og tvangstilstander samt tilstander kjennetegnet ved massiv mutilering av egen kropp.

I Norden har denne type behandling vært sentralisert til Karolinska sjukhuset i Stockholm. Psykokirurgi brukes i dag nesten ikke. Unntaket er enkelte pasienter med intraktabel epilepsi hvor det samtidig kan være alvorlige adferdsforstyrrelser. Da kan det å fjerne fokus for epilepsien kirurgisk være aktuelt.

Det Morgenbladets artikkel handler om, er innsetting av elektroder i hjernen og oppkobling av disse til en pacemaker som avgir litt strøm, på fagsproget kalt dyp hjernestimulering (Deep Brain Stimulation – DBS). Metoden gir minimal nerveskade og kutter ikke nervebaner slik man gjør ved psykokirurgi. I artikkelen til Morgenbladet kan man få inntrykk av at det viktigste for effekten av DBS gitt på psykiatrisk indikasjon er kvaliteten på det kirurgiske inngrepet. Det er ikke riktig. Teknisk sett er innsettelse av elektroder på ønsket sted i hjernen ikke noe stort problem for gode nevrokirurger. Problemet er å velge ut de meget få pasientene som vil profittere på denne spesielle behandlingen. Den avgjørelsen må bygge på en omfattende og grundig utredning foretatt av et team av psykiatere, nevrologer og nevropsykologer.

Vinteren 2010 var en norsk gruppe fra OUS-Rikshospitalet på studiebesøk hos professorene Mayberg og Holtzheimers forskergruppe ved Emory University i Atlanta, Georgia for å lære om DBS brukt på psykiatrisk indikasjon. Siden den gang har denne type eksperimentell behandling i prinsippet vært tilgjengelig også i Norge. Men hittil har ingen blitt tilbudt behandlingen. I de særdeles få tilfellene hvor DBS har vært drøftet som en mulig strategi, har man funnet frem til mindre inngripende behandlinger som ikke var prøvd ut tidligere.

Det kan tilføyes at alternative måter å stimulere hjernen på som ikke krever kirurgi, er under utvikling, eksempelvis magnetisk konvulsiv elektrostimulering og lavintensiv fokusert ultralydpulsering av utvalgte hjerneområder. Hvilken plass DBS vil få i behandlingen av behandlingsresistente alvorlige psykiske lidelser i fremtiden, er altså svært usikker. Noen gjeninnføring av psykokirurgi i psykiatrien er i alle fall langt fra sannheten.

Ulrik Fredrik Malt

Professor dr.med. ved Institutt for
klinisk medisin, Universitetet i Oslo
og avdelingsleder ved
Oslo Universitetssykehus

Mer fra Debatt