Annonse
04:00 - 06. november 2009

Vi trenger ny narkotikapolitikk

Fri hasj ikke løsningen: I Nederland har man undervurdert de langsiktige skadevirkningene av omfattende bruk av cannabis, skriver innsenderne.
Annonse

Cannabis

Siden 1970 har vi vekselvis straffet og behandlet brukeren, kjøperen og selgeren av narkotika uten at det har gitt effekt. Markedet har fortsatt å ekspandere og nye brukergrupper er innlemmet. Skal vi motarbeide narkotikabruk må vi angripe narkotikaindustrien og benytte økonomiske virkemidler.

Professor i sosiologi Willy Pedersen hevder i Morgenbladet 16. oktober at cannabis bør legaliseres. Han sier at han gradvis har erkjent at den største skadevirkningen av narkotikabruk er at brukerne kriminaliseres. Derfor bør cannabis, som nærmere halvparten av osloungdommen har brukt, være legalt. Det er feil å kriminalisere halvparten av den unge befolkningen. Å bli straffeforfulgt er langt mer risikofullt enn å bruke cannabis.

Professor Johs. Andenæs sa i 1996 for en sal fullsatt av rusforskere, behandlere, politikere, byråkrater, journalister og forleggere: «Fremtidens dom vil være at narkotikapolitikken har vært århundrets største feilinvestering i straff.» Han viste videre til hvordan uteliggere på 1950-tallet som viste seg synlig beruset ble sendt på tvangsarbeid, og sa: «Dette har vært og er fortsatt vår måte å bringe en allerede sosialt sterk belastet gruppe ytterligere ned i samfunnets bunnsjikt.»

Andenæs var opptatt av utstøtingen av de svakeste, han påpekte sosial urettferdighet og tok et klassestandpunkt, men var ingen forkjemper for nye rusmidler. Pedersen på sin side er nå bekymret for at velfungerende ungdom fra møblerte hjem kriminaliseres, og utestenges fra studieplasser og jobber fordi de eksperimenterer med illegale stoffer. Han legitimerer sitt syn ved å hevde at han står på skuldrene til Andenæs, men argumenterer for legalisering av cannabis fordi det er blitt så alminnelig.

Vi mener at en forutsetning for en mer human narkotikapolitikk er å angripe det illegale narkotikamarkedet. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er et skritt i denne retningen. Sannsynligvis må vi gå enda lengre dersom vi skal få bedre kontroll. Legemidler er også en del av den illegale rusøkonomien. I Nederland gis det legemiddelkontrollert heroin i faglig kontrollerte former. Nederlandske rusforskere er klare i sine konklusjoner om at sykes helsetilstand og livskvalitet bedres gjennom dette tiltaket. Videre er kriminalitet og belastende livsførsel redusert.

Samtidig viser forskningen like entydig at man i Nederland har undervurdert de langsiktige skadevirkningene av omfattende bruk av cannabis. Blant skadevirkningene er skader på kognitive funksjoner og øket frekvens av schizofreni. Derfor har nederlenderne skjerpet sin holdning til hasj. Antall legale brukersteder (coffee shops) er redusert, og man er mer og mer opptatt av å redusere tilgjengelighet.

Den økende cannabisbruken i Norge er urovekkende, ikke minst fordi det omsettes for store summer og den svarte økonomien tilføres kapital. En stadig større andel av befolkningen involveres. Bruken alminneliggjøres og rettsoppfatningen endres deretter. De helseskadelige konsekvensene av cannabis må imidlertid ikke undervurderes. Slik røykeloven var et nødvendig tiltak, vil restriksjoner av cannabisbruk være nødvendig.

Vi ønsker ikke utstøting og kriminalisering av ungdommelig eksperimentering og utprøving, men regulering og kontroll av markedet. Omsetting bør skje under offentlig kontroll, og det må utvikles strategier for å knekke den svarte økonomien. Frem til nå har norsk narkotikapolitikk vært dominert av et klinisk og strafferettslig perspektiv. Vi trenger nå et sceneskifte hvor markedsøkonomer, forretningsadvokater og realpolitikere setter agendaen. Det vil si en dreining fra behandling og straff av aktørene, til kontroll og regulering av markedet. Jag varen, ikke individet!

Marie Smith-Solbakken og Hans-Jørgen Wallin Weihe

Programområdet for samfunns- vitenskapelig rusforskning, Universitetet i Stavanger

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt