Annonse
04:00 - 30. oktober 2009

Avsluttende bemerkninger

Annonse

Alf Larsen

Til Jan-Erik Ebbestad Hansens innlegg 23. oktober skal kort bemerkes:

1. Styret i Alf Larsens Litterære Stiftelse har som hovedoppgave å forvalte rettighetene og aktivaene etter Alf Larsen, samt eventuelt finansiere utgivelser. Det er ikke styremedlemmers oppgave å selv drive litteraturhistorisk eller idéhistorisk forskning. For å legge forholdene til rette for dette, er arkivet systematisert og ordnet etter å ha ligget brakk i 45 år. Arkivoversikten er digitalisert, og ligger på stiftelsens hjemmesider. Her finner man mer enn 2000 filer, hvorav seks peker direkte mot tittelen «jødeproblemet».

2. Etter 2003 har representanter for stiftelsen – etter anmodning – bistått forskere som ønsker tilgang til deler av arkivet. Dette gjelder bl.a. en forsker ved Humbolt-universitetet i Berlin, som ønsket nærmere opplysninger om oppgjøret etter krigen, samt professor Bernt Hagtvet, som har fått oversendt arkivmaterialet for å få belyst Larsens forhold til krigen og jødene bedre. Forøvrig har Ragnar Ytrehus bl.a. skrevet om et av de to anklagepunktene i saken (fredningen av Rød), da Larsen ble dømt av forfatterforeningens æresrett.

3. Over tre uker før Ebbestad Hansen offentliggjorde sitt funn i Larsen-arkivet, tok styret selv initiativ for å få nærmere klarlegging av Larsens uttalelser. Cato Schiøtz skrev allerede 16. september en e-post til Tore Rem hvor det bl.a. heter:

«Ellers har jeg som styremedlem i Alf Larsens Litterære Stiftelse tatt initiativ til et møte for å kartlegge ALs uttalelser om okkupasjonen, jøder, etc.». Dette uttrykker ikke akkurat et ønske om skjønnmaling – slik det påstås i debatten.

4. Den presentasjonen som representanter for stiftelsen har gjort av Alf Larsen før arkivet ble ordnet, er for alle praktiske formål identisk med det bildet som norsk akademia har tegnet av Larsen. Vi viser i denne forbindelse til Hans Fredrik Dahl: Norsk idehistorie, bind 5, side 219-220, som er gjengitt i Cato Schiøtz’ innlegg i Klassekampen 20. oktober. Dahl fokuserer utelukkende på Larsens antinazistiske ståsted.

5. Det samme gjelder Ebbestad Hansen selv: I forordet til Terje G. Simonsens bok om Janus, som ble utgitt i 2001, fremhever Ebbestad Hansen i sitt forord Larsens «klarsyn» på 1930-tallet, hvor han førte «sin kamp mot samtidens demoner», for eksempel kommunisme og nazisme. Ebbestad Hansen fremhever Larsen som en representant for «kritisk advarende røster».

I forordet berører også Ebbestad Hansen Larsens forhold etter krigen. Heller ikke her nevnes noen form for rasisme eller antisemittisme, tvert imot: Det heter bl.a. at invektivene og den patosfylte retorikken kunne være «underholdende» (!), men at Larsen manglet forståelse for ideene i tiden.

Denne fortielsen av Alf Larsens antisemittisme er desto mer egnet til overraskelse fordi Ebbestad Hansen har uttalt at han – i motsetning til styret i 2001 – hadde en mistanke om at det forelå «betente» dokumenter i arkivet.

6. Den kritikk som Ebbestad Hansen retter mot styret i stiftelsen, rammer også ham selv og andre fremtredende professorer.

Det er godt å være i godt selskap.

Cato Schiøtz

Ragnar Ytrehus

Alf Larsens Litterære Stiftelse

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt