Israel
Det er ikke noe radikalt i å hevde at Israel har rett til selvforsvar, som Ivar Fjeld hevder i sitt innlegg i Morgenbladet 18. april. Det som derimot kan sies å være radikalt er å basere sine argumenter på myter som ble motbevist for over tjue år siden. La oss ta det bit for bit. Tyrkia ble grunnlagt i 1923, og kunne umulig ha okkupert Palestina fra 1517. De aller fleste vet at dette var snakk om det osmanske riket. Den britiske mandatperioden startet ikke før i 1920.
Jødene som bodde i Palestina i denne perioden var hovedsakelig ikke sionister, og de fleste av dem mislikte de europeiske innvandrerne som skapte ubalanse i et system hvor kristne, muslimer og jøder hadde levd i relativ fred med hverandre i århundrer.
Hittil kan det virke som om jeg er en historielærer som bare flisespikker på detaljer slik at Ivar neste gang kan skrive en litt bedre oppgave. Det store problemet til Ivar Fjeld dukker opp idet han kommer med utsagnet: «… dette okkuperte landområdet, i all hovedsak befolket med nomader og beduiner uten permanent bosted.» La oss hoppe over at nomader og beduiner er synonymer. Det virkelig sjokkerende er at Ivar Fjeld tydeligvis tror på utsagnet. Han henger igjen i førtitallsslagordet et land uten folk, for et folk uten land. Merkverdig nok er dette noe man ikke tror på i Israel lenger. Da Joan Peters i 1984 prøvde å hevde at jødene slo seg ned i et praktisk talt ubefolket land, reagerte akademikere i Israel med sjokk over at noen faktisk fortsatt kunne tro på dette.
I november 1947 bodde det rundt 900 000 palestinere i det som nå er staten Israel. Mindretallet av disse var beduiner. Det store flertallet bodde i byer og landsbyer. Mange av dem eide ikke landet de jobbet på, men det er ikke det samme som å si at de ikke hadde fast bosted. Ivar Fjeld har tydeligvis ikke fått med seg at israelske forskere har påvist at Israel fordrev 750 000 palestinere, en prosess som også inkluderte ødeleggelsen av 400 landsbyer og 11 byer.
Meg bekjent er folk som bor i byer og landsbyer definert som mennesker med fast bopel. Jeg vil med andre ord anbefale Ivar Fjeld å gå til anskaffelse av historiebøker av litt nyere dato. Gjerne de utgitt etter 1990, da kildematerialet faktisk var blitt behandlet.
Jørgen Jensehaugen
Master i Historie UiO/Prio