Debatt

Mytespredning fra Mjøs

Forrige fredag mottok Wangari Maathai fredsprisen.

I begrunnelsen

plasseres hennes treplanting inn i en fortelling om ørkenspredning. Dette er faglig uholdbart. Nobelkomiteens leder Ole Danbolt Mjøs påsto i sin tale så vel som i et intervju i Morgenbladet samme dag at ørkenspredning er et stort problem. Videre hevdet han at ørkenspredning er en av årsakene til konflikten i Darfur.

Det finnes ikke belegg i forskningen for å hevde at det foregår en vedvarende utvidelse av ørkenområder i Afrika. Studier viser at ørkengrensene svinger frem og tilbake som et direkte svar på den årlige nedbøren. Dersom ørkenområdene utvider seg vil det skje over lang tid grunnet mindre nedbør, men så langt er det ingen klare trender å se.

Darfurkonflikten har flere årsaker, ikke minst politiske. Det er riktig at den også har en økologisk side, fordi den i stor grad dreier seg om kontroll over vannkilder og beiteland som utgjør knapphetsressurser i den tørre årstiden. Men det blir feil når Mjøs framstiller det som om ørkenspredning er årsak til den tragiske situasjonen i Darfur.

Ørkenspredning i Afrika er en seiglivet myte. Likevel er det pinlig at Nobelkomiteen ikke har forankret sin begrunnelse i gjeldende fagkunnskaper. Når man også vet at Maathais treplanting stort sett foregår langt fra ørkenområdene i den nordlige delen av Kenya, blir påstanden om at hun bidrar til å stoppe ørkenen enda mer merkelig.

I forbindelse med tildelingen av fredsprisen til Maathai er det i norsk offentlighet satt et fokus på forholdet mellom miljøspørsmål og væpnede konflikter. I lys av det arbeidet hun faktisk har utrettet er dette en underlig konstruksjon.

Vi synes det er hyggelig at fredsprisen for første gang er tildelt en afrikansk kvinne, og vi mener det er gode grunner for å gi prisen til Maathai. Det er skuffende at årets offisielle fredsprisfokus ikke kunne belyse disse grunnene tydeligere. Maathai har for eksempel selv lagt vekt på at hennes arbeid har vært orientert mot fattige landsbykvinners muligheter til å bedre sin situasjon. Hennes arbeid har flere elementer i seg som hver for seg har begrunnet tildelinger av fredspriser tidligere – ikke minst fattigdomsbekjempelse og kamp for demokrati og menneskerettigheter.

Informasjonsproduksjonen rundt årets fredspris har vært mer fordummende enn opplysende. Det gir dessverre et godt bilde av hvordan norsk offentlighet evner å forholde seg til hva som foregår i Sør.

Mer fra Debatt