Annonse
00:00 - 13. mars 2020

Forfatterforeningens eget utvalg svarer på feil spørsmål om æresretten, skriver Bernhard Ellefsen.

Forfatterforeningens utvalg svarer på feil spørsmål, skriver Bernhard Ellefsen.

Distribusjon: Den norske forfatterforeningens kontorer ble gjort om til distribusjonssentral under krigen. Foto: Anders Beer Wilse via Nasjonalbiblioteket
Annonse

Æresretten var ingen rett, men «en skamplett», ble det hevdet da Den norske Forfatterforeningen feiret sitt 125-årsjubileum i 2018. Som mange nå har fått med seg, benyttet foreningen denne dagen til å si unnskyld til en del av dem som ble idømt reaksjoner av foreningens egen æresrett etter krigen. De mest kjente blant dem var Herman Wildenvey, Alf Larsen, Johan Bojer og far og sønn Ejlert og André Bjerke.

Beklagelsen vakte harme, og etter et ramsalt angrep fra Kjartan Fløgstad på fjorårets årsmøte, ble det bestemt at et ekspertutvalg skulle gå gjennom det juridiske og historiske grunnlaget for æresretten. En fremleggelse av dette utvalgets rapport sto på agendaen for årsmøtet som skulle ha vært arrangert neste helg. Utvalget har derimot «lansert» sin konklusjon i en kronikk i Aftenposten (12. mars), hele rapporten på drøye hundre sider er dessuten overlevert foreningen.

Utvalget, som blant annet består av juristen Anine Kierulf og historikeren Guri Hjeltnes, og som har vært ledet av jussprofessor Geir Woxholt, har – i skarp kontrast til Fløgstad, Tore Rem og Espen Søbye i deres nylig utgitte bok om saken – ikke gått inn i hva de enkelte irettesatte forfatterne gjorde under krigen. De har konsentrert oppmerksomheten på æresrettinstituttet og bruken av det i dette konkrete tilfellet.

Annonse