Annonse
13:56 - 04. september 2019

Hvor ille er plast?

For klimaet er det bedre å bo i byen enn på landet, det kan være mer miljøvennlig å kjøre enn å sykle, og du kan drikke fatøl med god samvittighet, bare du ikke må spise biff samtidig. Denne boken måler dagliglivets karbonfotavtrykk.

Ferie, kjøttmåltider og håndtørk: Mike Berners-Lee har beregnet karbonfotavtrykket til en mengde aktiviteter og produkter. Foto: Richard Baker/Corbis / Getty Images
Annonse

Anbefalt bok

Mike Berners-Lee

How Bad are Bananas? The Carbon Footprint of Everything

London: Profile 2010

Broren hans Tim er mer berømt. Det var nemlig han som fant opp World Wide Web. Til gjengjeld har Mike Berners-Lee skrevet en av de mest originale bøkene som finnes om drivhusgasser, klimaendringer og hva du og jeg kan gjøre i sakens anledning. Det var noen år siden jeg hadde lest den, og desto hyggeligere var det å treffe en av forfatterens kolleger ved universitetet i Lancaster på et seminar om karbonregnskap i København nylig. How Bad are Bananas? gir et estimat av karbonfotavtrykket til en mengde aktiviteter og produkter, fra tekstmeldinger til bilkjøring, bananspising, fotball-VM, skogbranner og krig. Den er forskningsbasert, velskrevet og innsiktsfull.

Vel hjemme fant jeg frem Berners-Lees bok igjen. Den er ni år gammel, men virker ikke utdatert. Med unntak av noen mindre justeringer her og der, samt noen nye oppslagsord (elbiler var ikke vanlige i 2010; de fleste mobiltelefoner var ikke smartmobiler; Kina har økt sine utslipp betydelig; oppdrettslaks er ikke med og så videre), er den like tankevekkende som da den kom ut.

Overraskelser. For de fleste er det mye nytt å lære. Det er for eksempel vanlig å anta at papirposer er mer miljøvennlige enn plastposer. Feil! sier Berners-Lee: Papirindustrien er energiintensiv, bæreposer av papir veier mer enn de av plast, og selv om de er laget av resirkulert papirmasse taper de mot plasten. At plast ikke brytes ned, ofte havner i havet og er estetisk ulekkert er et miljøproblem som ikke har noe med klima å gjøre. Og det er mer klimavennlig å kjøpe flybårne roser fra Kenya enn veksthusdyrkede roser fra Nederland. Det er ikke alltid det kortreiste er det beste.

Velge sine kamper. Et mål for Berners-Lee er å hjelpe miljøbevisste mennesker å velge sine kamper. Han nevner en kollega som lurer på om det er mest miljøvennlig å tørke hendene med papir eller varmluft. Samme mann flyr over Atlanteren mange ganger i året. Etter å ha lest, skummet eller bare bladd i How Bad Are Bananas? er det lettere å velge sine personlige handlinger, og sine politiske kamper, når alternativene er styrt av miljøhensyn.

Det er lett å få inntrykk av at denne boken er nok en oppskriftssamling på dårlig samvittighet der ansvaret for å løse strukturelle problemer skyves over på relativt avmektige enkeltpersoner, slik at politikerne kan toe sine hender og ture frem som før. Slik er det ikke. Berners-Lee minner om at hvis du kjøper et blad, kan det godt hende at utgiveren skryter av å være en nullutslippsbedrift, men da ser den bort fra kostnadene ved å produsere papiret og trykke bladet. Tilsvarende er det lett å se at det er en avsporing når Norge skryter av at sokkelen skal elektrifiseres. Det hjelper jo ikke om plattformene blir karbonnøytrale når det de produserer er olje og gass. Berners-Lee skiller med andre ord mellom direkte og indirekte utslipp, der de indirekte ofte holdes utenfor karbonregnskapet. I sine regnestykker tar han med begge.

Skogbranner. Denne høsten står ikke bare i Greta Thunbergs tegn, men også i Amazonas’. Derfor var det med særlig interesse jeg bladde meg til avsnittet om skogbranner. Det står nær slutten, og representerer altså et betydelig problem. Karbonmettet sot formørker atmosfæren, trær som skulle ha konvertert CO2 til oksygen, blir borte, og mikroklimaet endres, noe som kan hindre vekst av ny skog. I Brasils tilfelle er beitemark og soyaplantasjer sannsynlige kandidater til å erstatte regnskogen, mens savanne også er en mulighet; andre steder, som i Australia, kan resultatet av skogbranner bli at tørr skog konverteres til ørken.

Greit å tørke hendene. Til å være akademiker, er Berners-Lee en praktisk mann med konkrete forslag. Han foreslår en øvre grense på ti tonn CO2-utslipp pr. snute, som et ideal og en målestokk. Hvis du daglig kjører bil til jobb, spiser et cheeseburgermåltid til lunsj og er sløv med å skru av lyset (i Storbritannia kommer elektrisiteten fra kull), svir du av en fjerdedel av den årlige kvoten. Hvis du tar en tur til Hongkong på økonomiklasse, har du på et blunk brukt opp halve kvoten. Til sammenligning bruker vi i snitt rundt én prosent av CO2-kvoten på e-post. Og det er greit å tørke hendene. Om du går på offentlige toaletter seks ganger om dagen og tørker hendene etterpå, etterlater du et karbonfotavtrykk som tilsvarer ett kilo oksekjøtt.

Hyllands bokhylle

Thomas Hylland Eriksen har skrevet mange bøker, men lest enda flere.

Hver uke presenterer han en bok han synes flere burde få med seg på morgenbladet.no.

Hvor klimavennlig er det å sykle? Det kommer an på hvordan syklisten erstatter kaloriene som svis av på sykkelen. Hvis du spiser cheeseburger, slipper du indirekte ut like mye CO2 som to personer i en liten bil på samme strekning; men om du insisterer på flybårne asparges, er utslippet ti ganger høyere. Budskapet er: Hold deg til bananer om du kan!

For – til spørsmålet alle lurer på – hvor ille er egentlig bananer? Berners-Lee forteller oss at bananer ikke er ille i det hele tatt, og tilføyer at han faktisk sitter og spiser en banan mens han skriver det. Bananer vokser i det fri (uten oppvarmede veksthus), de har sin egen emballasje, og de holder seg godt under transport. Dessuten er det sunt å spise en banan nå og da.

How Bad Are Bananas er en av disse bøkene som fortsetter å surre rundt i hodet lenge etter at man har lest den, i mitt tilfelle så lenge at jeg hadde glede av å lese den om igjen etter flere år. Nå finnes den også i Kindle-format (karbonfotavtrykk: ubetydelig)
 

PS. Jeg hadde planlagt å ta toget til seminaret i København, men dagliglivets stress og det dårlige tilbudet lokket meg til norwegian.no. Flyturer er noe av det verste vi kan drive med i det daglige. Du kan drikke en liter melk om dagen (som er CO2-intensivt) eller dusje en halvtime om dagen i et år, med strøm fra et kullkraftverk, for å oppnå samme karbonfotavtrykk som en økonomibillett fra London til Madrid og tilbake. Nå forhandler jeg med et universitet i Skottland om å gjennomføre en disputas via Skype. Uten bananboken hadde jeg kanskje havnet på flyselskapenes hjemmesider igjen.

Hyllands bokhylle

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse