Annonse
00:00 - 24. mai 2019

Når norsk litteratur skal eksporteres til Frankfurt, bør vi gi begrepet ‘virkelighetslitteratur’ utreiseforbud, skriver Ane Farsethås.

Vi bør gi begrepet virkelighetslitteratur utreiseforbud, skriver Ane Farsethås.

Annonse

For en tid siden snakket jeg med en tysk skribent som skulle skrive om norsk litteratur i forbindelse med at Norge er hovedland på bokmessen i Frankfurt i 2019. Kan du fortelle hva dette «virkelighetslitteratur» er, spurte han. Det kunne jeg ikke.

Begrepet virkelighetslitteratur er nemlig en særnorsk konstruksjon, som tross at det har en svært kort og svært spesifikk historie, er blitt helt allestedsnærværende. Først når man blir bedt om å oversette det til et annet språk, ser man hvor uensartede fenomener det benyttes for å beskrive, og hvor blottet for forklaringskraft det dermed er.

Søker man på «virkelighetslitteratur» i det mediearkivet Retriever, får man opp en interessant kurve. Fra ordet først dukker opp for femten år siden, i 2004, blir det kun brukt et par ganger i året – og da som oftest i anførselstegn – til det brått bykser opp på listene: Fra 2, 1, og 4 treff i året, til 10 treff i 2013, opp til 129 treff i 2016 og 233 i toppåret 2017.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse