Annonse
00:00 - 26. februar 2016

Et dukkehjem

Kirstine Reffstrup debuterer med en lyrisk roman om den tyske kunstneren og forfatteren Unica Zürn.

Litterær fantasi: Kristine Reffstrup dikter fritt om kunstnerparet Hans Bellmer og Unica Zürn. Foto: Agneta Ekman
Annonse

«Her er dukken», var visstnok det første den tysk-franske surrealistkunstneren Hans Bellmer sa da han møtte Unica Zürn (1916–1970), kunstneren og forfatteren som Kirstine Reffstrup skriver seg inn i med sin debutroman. Bellmer er kjent for sine forvrengte, muterte dukker i menneskestørrelse, et kunstprosjekt som utfordret den tyske idealstatens kroppsideal allerede i 1930-årene. Zürn huskes på sin side for sine automattegninger og sin anagrampoesi, men hun publiserte også tre selvbiografiske romaner. Da de to traff hverandre i 1953, ble forholdet raskt preget av gjensidig avhengighet, en destruktiv, så vel som produktiv, forbindelse.

Reffstrup omtaler Jeg, Unica som en «litterær fantasi» over deler av Zürns livsløp. Romanen inngår i en større skandinavisk nylesning av Zürn – hun er tidligere blitt gjendiktet av den svenske poeten Helena Eriksson, som i fjor publiserte Någon syr, är det du?, en essayistisk undersøkelse av Bellmer og Zürns kunstnerskap og forhold. I løpet av året utkommer Zürn for første gang også i norsk oversettelse, med romanen Mørk vår.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse