09:31 - 10. april 2020

Koronakrisen gjør det enda viktigere å bygge et sterkere EU, skriver Sten Inge Jørgensen.

Koronakrisen gjør det enda viktigere å bygge et sterkere EU, skriver Sten Inge Jørgensen.   

Pandemi og flyktningkrise: At EU ikke har besluttsomhet til å spille en geopolitisk rolle i Afrika og Midtøsten, fritar ikke europeerne for konsekvensene av krigene som føres der, skriver Sten Inge Jørgensen. Her: En flyktning sover mens andre varmer seg rundt et bål i nordvestlige Tyrkia, ikke langt fra grensen til Hellas. Til dem som klarer å krysse den bevoktede grensen, tilbyr EU 2000 euro for å forlate Hellas frivillig, i frykt for koronasmitte. Foto: Bulent Kilic / AFP / NTB scanpix

Først banket en strøm av flyktninger på Europas sørøstlige dør. Det eneste svaret europeerne hadde var å forsøke å holde den stengt. Skjønt, koronasmittefrykten bidro nok til at EU tilbød 2000 euro til alle flyktninger som frivillig forlater Hellas.

Så kom pandemien. En lang rekke EU-regelverk, Schengen inkludert, ble suspendert slik at EU ikke skulle stå i veien for medlemslandenes krisehåndtering. Men uten felles beredskapsordninger av virkelig betydning på EU-nivå ble det problematiske i at hver nasjon skal klare seg på egen hånd raskt åpenbart. Polske myndigheter stanset trailere med desinfeksjonsvæske på vei til Norge, italienerne raste over manglende europeisk solidaritet. 

Slik nyhetsbildet fungerer, særlig i sosiale medier, virker det nå som om vi står overfor en europeisk desintegrasjon. Mange kommentatorer har begynt å snakke om en renessanse for nasjonalstatene. Den stadig mer omfattende krisebistanden EU faktisk gir medlemslandene, inkludert bilateral assistanse som Tyskland til Italia, er blitt usynlig, mens alle har fått med seg at det kommer hjelp fra Kina og Russland.

Annonse