Koronakrisen gir en anledning til omkamp om globaliseringen, skriver Maria Berg Reinertsen.

Akkurat nå er jeg mest forundret over hvor lett jeg tilpasser meg. I mars lærte vi oss å gå i bue rundt hverandre på skogsstiene og å si «klem» i stedet for å gi klem, i april lærer jeg meg å klare meg uten verden. Europaturen er utsatt, og det føles helt greit, det var jo likevel så vanskelig å finne nattog til kontinentet. Nå er jeg lykkelig om Erna Solberg lar oss tilbringe sommerferien på hytta. Den lokale godsakbutikken har problemer med forsyningskjeden fra England og er tom for de beste shortbreadene, men til gjengjeld selger de norskprodusert håndsprit som dufter deilig av Dry Martini.

Det er midlertidig, så klart, men summen av alle midlertidige krisetiltak vil også bli et annet Norge i fremtiden. 

I vår er det 20 år siden Jens Stoltenberg ble statsminister for sin første regjering. Før de tapte valget med glans høsten 2001, rakk denne kortlivede regjeringen å gjennomføre påfallende mange reformer som endret og preget Norge de neste 20 årene.