00:00 - 20. mars 2020

«Hver nasjon for seg» er et dårlig svar på koronakrisen, skriver Sten Inge Jørgensen.

«Hver nasjon for seg» er et dårlig svar på koronakrisen, skriver Sten Inge Jørgensen.

Det vil vanligvis være et stort flertall av land som har gode avlinger og overskudd, selv om andre tørker ut eller drukner. Her fra Stjørdal i 2018. Foto: Kristian Helgesen / VG / NTB scanpix

En venn av meg pådrar seg et mildt «Lundteigen-virus» annethvert år, hvor han ser ut i luften og begynner å fabulere om at Norge burde produsere mye mer selv i stedet for å importere alt mulig. Heldigvis har han et godt immunforsvar og friskner til raskt, men i disse tider er det ikke godt å si hvor mange som kan bli smittet av lignende forestillinger – eller å spå hvilke følger en eventuell masseinfeksjon kan få.

Foreløpig vet vi at kommentatorer ytterst på de politiske fløyene forsøker å fremstille den pågående pandemien som globaliseringens endelikt. Et googlesøk på det konspiratoriske begrepet «globalismen» i kategorien «nyheter» den siste uken gir treff hos samtlige usual suspects som lenge har drømt om en ny vår for nasjonalstatene. Dette er medier med artikler som ofte ligger på lesetoppen i Norge.

En nøktern stemme kan innvende at koronakrisen så langt ikke har bekreftet mer enn det vi allerede visste, nemlig at nasjonenes rolle styrkes i krisetider. Det er en grunn til at det heter «unntakstilstand». Å reversere globaliseringen er noe helt annet. For eksempel at Norge slutter å hente opp gass og kaller nordsjøarbeiderne på land for å bygge vaskemaskiner. Lykke til med å selge inn det budskapet!

Annonse