Annonse
00:00 - 21. februar 2020

Det liberale orakel

For Francis Fukuyama finnes det kun én retning mot lysere tider: Valg, moderasjon og mer inkluderende nasjonale identiteter.

Trappekunst: Opp som en løve, ned som en sliten statsviter. Morgenbladet fikk en halvtime med Francis Fukuyama etter en lang dag med tett program i hovedstaden. Her fotografert foran veggmaleri av stortingstrappen på Grand Hotel.
Annonse

Klokken er åtte om morgenen, et forventningsfullt publikum har fortært sine rundstykker med skinke og tynet kaffebeholderne for siste dråpe. Restaurant Christiania, det museale lokalet vis-à-vis Stortinget som etter en oppussing nå bare kaller seg «C», er fylt til randen av frokostmøtegjester som er kommet for å høre stjernestatsviteren Francis Fukuyama, bare kalt «Frank» av statsviterkollegiet med reserverte plasser på første rad.

Tre tiår er gått siden Fukuyama publiserte sitt berømte essay «The End of History?», der han slo fast at det liberale demokratiet var historiens endepunkt. Mange misforsto ham, bedyrer han i dag: Poenget var ikke at historien var over, men at menneskeheten ikke ville kunne utvikle noen bedre styreform enn liberalt demokrati. Siden den gang er han blitt mer pessimistisk på demokratiets vegne. Nå mener han det står dårligere til enn i 1989, da Berlinmuren og diktaturene falt. Men til tross for det dystre – og nokså velkjente – budskapet, ser publikum ut som om de lytter til en klassisk pianist, med ansikter lysende av oppmerksom beundring. Kanskje er det beroligende å høre en representant for den liberale fornuft lage analytisk orden i en kaotisk verden. Ser jeg Bernt Hagtvet ta en dupp der på første rad?

Mysteriet Trump. – Det er ikke bra for verden, det er ikke bra for USA, men for en statsviter er det bra, for plutselig har du dette overraskende nye fenomenet som trenger forklaring, sier Fukuyama fra en fløyelskledd stol i et avlukke på Grand Hotel senere samme dag.

Annonse