10:10 - 26. desember 2019

Xi har fått kjenne på voksesmertene

Kinas leder har vide fullmakter, men men har fått eksponert sine svakheter, skriver Sun Heidi Sæbø.

Illustrasjon: Christian Belgaux. Kildefoto: Noel Celis / Pool / Getty Images

Xi Jinping surfet på en bølge av personkult og politiske gjennomslag i 2018. 2019 derimot ble et år da Kinas leder fikk føle på kroppen at det ikke hjelper at han etter grunnloven kan sitte på livstid og at hans tanker står innskrevet i den. 
 

DE STYRER VERDEN I 2020

Noen vil mene at verden styres av teknologiselskaper og industrigiganter, andre at makten er flyttet til overnasjonale beslutningsorgan. Men enkeltmenneskers evne til å påvirke historiens løp, til å starte kriger eller slutte fred, til å skape rikdom eller lidelse for befolkningen, er også et faktum.

I denne artikkelserien som publiseres på Morgenbladet.no gjennom romjulen ser vi nærmere på noen av de viktigste statslederne og hvilke utfordringer de står overfor i året som kommer.

Xis kongstanke om stabilitet er blitt utfordret av en ung generasjon innbyggere i Hongkong som uke etter uke har tatt til gatene i protest mot kommuniststyret. Den økonomiske veksten og de vanligvis så pålitelige eksportinntektene er blitt svekket av Donald Trumps handelskrig. Telegiganten Huawei har mistet viktige kontrakter og innpass i det internasjonale markedet, og både EU og Nato har signalisert en tøffere linje overfor Beijing. Derfor blir det spennende å se om tilbakeslagene fortsetter i året som kommer. Neste partikongress er ikke før i 2022, men 2020 er året da landet må utrydde ekstrem fattigdom for å rekke kommunistpartiets hundreårsjubileum i 2021. Nøyaktig hvor mange millioner som fremdeles kan regnes som fattige, kommer an på definisjon og hvordan man regner. Faktum er imidlertid at 40 prosent av landets befolkning fremdeles bor i rurale strøk, og at 25 prosent av de fattigste eier 1 prosent av landets rikdom.

Et viktig redskap i å skape den «kinesiske drømmen» og «forynge nasjonen», som Xi pleier å si, er anvendelsen av kunstig intelligens. Håpet er at teknologien kan gi sitt bidrag til å utjevne sosiale forskjeller. For eksempel ser man for seg at den kan erstatte lærere der det ellers ikke finnes skoletilbud. Eller at enkle helsetjenester kan løses ved hjelp av ny teknologi og roboter. Alt dette er del av den større industriplanen «Made in China 2025», der landet skal lede an i den fjerde industrielle revolusjonen med innovasjon og utvikling av kunstig intelligens.

Nedsiden er at denne utviklingen også omfatter anslagsvis 2,6 millioner overvåkningskameraer, og en avansert ansiktsgjenkjenningsteknologi som kobles til det mye omtalte poengsystemet. Det er ment å belønne god adferd. Verre er det med dem som ikke passer inn. Langt vest, i Xinjiang-regionen, er flere hundre tusen, kanskje opp mot en million, uigurer internert i hemmelige fangeleirer, også det for å skape et «harmonisk samfunn».

Mot dette bakteppet blir det spennende å se hvordan 2020 blir for Xi, «formannen for alt». 2019 var året da han fikk kjenne på voksesmertene.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 20 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse