Annonse
00:00 - 30. august 2019

Frels dine barn, Amazonas brenner

Annonse

Den siste uken har mediebildet vært dominert av brennende skoger, avsvidde marker, forkomne dyr og fortumlede brannmenn. I år ligger det an til at 10 000 kvadratkilometer – eller i underkant av 2 millioner fotballbaner – av verdens største regnskog forsvinner. 

Selv om det er nesten 2 millioner fotballbaner for mye – vi har egentlig ikke så mye som et straffefelt å miste, blekner årets avskoging sett opp mot tidligere år. I 1988 forsvant 85 000 kvadratkilometer regnskog i Amazonas. På noen områder har verden gått fremover, og vi kan takke hardere straffer, internasjonale traktater og økonomiske insentiver for nedgangen i avskoging. 

I en artikkel på morgenbladet.no denne uken viser vi at flere av fortellingene om sommerens branner i beste fall er unøyaktige: «Overdrevne tall og bilder florerer i dekningen av skogbrannene i Amazonas. Som om ikke virkeligheten var alvorlig nok». 

Leonardo DiCaprio la ved et 20 år gammelt bilde i en twittermelding om brannene, og Emmanuel Macron skrev at Amazonas står for 20 prosent av verdens oksygenproduksjon, selv om dette ikke har rot i virkeligheten. 

På denne ukens G7-toppmøte i Biarritz tok den franske presidenten, muligens i affekt, initiativ til en Amazonas-krisepakke på 20 millioner dollar. Det synes å være et godt tiltak, all den tid slukningsarbeidet bare har tiden og veien og pengene skulle finansiere sårt tiltrengte brannfly. Dessverre avslo den brasilianske presidenten Jair Bolsonaro G7-pengene. «Tropenes Trump» hevder Macron har omtalt han som en løgner, og krever en unnskyldning før han vil «snakke med eller motta noe som helst fra Frankrike». 

Noen dager tidligere annonserte Efta-landene (der Norge er med) og det sydamerikanske frihandelssamarbeidet Mercosur at de hadde kommet frem til en handelsavtale etter flere år med forhandlinger. Den er blitt kritisert fra flere hold, ikke bare fra miljøorganisasjoner, men også fra regjeringspartiene Venstre og KrF, som ifølge Klassekampen kan trosse regjeringen og stemme avtalen ned i Stortinget. Kritikken har gått langs linjene av at avtalen ikke stiller sterke nok garantier for at importerte jordbruksvarer ikke har bidratt til avskoging. I Dagsavisen peker professor Benedicte Bull på at det er få muligheter i avtalen til å sette makt bak kravene om at landene skal drive en bærekraftig skogforvaltning. Bolsonaro kan med andre ord langt på vei fare frem som før. 

Til DN innrømmer Erna Solberg at tidspunktet for avtalen er «elendig timing når Amazonas brenner». Sett fra et politisk-strategisk perspektiv har statsministeren selvsagt helt rett: Avtalen ville ikke blitt lagt under lupen på samme måte og utsatt for like bred kritikk om brannen ikke hadde blusset opp akkurat nå – i så vel Amazonas som i mediene. 

Fra et økologisk perspektiv er timingen også elendig, men det er ikke nytt av året. Siden daværende president Dilma Rousseff i 2013 endret Brasils skoglovgivning til det verre for Amazonas, har raseringstakten økt. Tiden er (og har lenge vært) overmoden for å sette alle kluter til i kampen mot ødeleggelsen av verdens største regnskog. 

For AS Norge inkluderer det blant annet å trekke våre investeringer ut av regnskogfiendtlige bedrifter, forby regnskogsoya i produksjonen av kortreist kjøtt og å benytte seg av handelsavtalers kanskje fremste våpen: økonomiske sanksjoner. 

MS

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse